Denne fisken bæsjer sand og er med på å lage strender
Papegøyefisken knasker koraller med nebbet sitt.
Publisert
Har du tenkt over hvor sanden i verden kommer fra?
Deler av det stammer fra tarmene på en fisk.
Den har et hardt nebb og kalles papegøyefisk.
– Når den river løs alger fra korallene, følger det med koraller ned i magen, forklarer Tom Ole Nilsen.
Og det blir til sand.
Bæsj blir til øyer
Papegøyefisk spiser koraller for å få tak i algene som vokser på dem.
Algene er maten, og korallen er innpakningen.
– Det blir som at de spiser matpakka med papiret på, sier Tom Ole Nilsen.
Alger er super mat for papegøyefisken.
– Og korallene bæsjes ut igjen, sier Nilsen.
Før det skjer males de harde korallene ved hjelp av ekstra tenner bakerst i halsen.
Tennene er hardere enn både gull og jern, ifølge nettsiden til Naturhistorisk museum i London.
Korallene ender opp som sand i fiskemagen, før fisken må på do:
– De bæsjer ut sand, sier Nilsen.
Knallharde tenner
Det høres kanskje merkelig ut at fisken har nebb.
– Det må til når de skal spise knallhard mat som her. Det finnes flere fiskearter som har det, sier Nilsen.
Papegøyefiskene er mange, og de florerer rundt korallrevene.
All sandbæsjen er med på å lage øyer og strender.
Det har en forsker ved University of Exeter i England sett nærmere på.
Chris Perry så at Vakkaru-øya på Maldivene fikk over 685.000 kilo ny sand hvert år.
Som en gartner
Han dykket med fiskene som spiste koraller.
– Du kan høre en utrolig knasende lyd under vann. Det gir deg en følelse av at revet er fullt av liv, sa han på National Geographic.
– Papegøyefisken fungerer som en salgs gartner for korallene, sier Nilsen.
De sørger for å holde det ryddig og fint på korallene.
– Det er litt som når vi trimmer hekken og hugger ned trær, sier Olsen.
Viktig jobb
Forskningen til Perry viste at mer enn 85 prosent av sanden på øyene kom fra papegøyefisk-bæsj.
Han mener at det gjør fisken viktig:
Den bygger opp øyene og sørger for at de holder seg oppe i framtiden.
– Korallrevene er i fare på grunn av forurensning, varme hav og turisme, sier Nilsen.
Han mener at vi må gjøre det vi kan for å beholde dem.
Hvis ikke mister papegøyefisken matfatet sitt, og vi må si ha det til sandbæsjen.
Det kan gå utover øyene.
Hva med sanden her i Norge?
Sandstrender finnes verden over – også her i Norge.
– Og vi har ingen papegøyefisker, sier Marthe Gjerde fra Høgskulen på Vestlandet.
Hun er geolog og forsker på hvordan stein, jord og sand blir til.
– Mye av sanden hos oss stammer fra istiden, sier hun.
Svære isbreer slipte løs grus og sand fra fjellene – som et gigantisk sandpapir.
Da isen smeltet, ble sand og grus skylt ut i elver og hav.
Slik ble sanden på strendene våre til.
