Flere barn er glad i dyr og syns det er gøy å etterligne lydene de lager.

Forskere mener det er lurt at små barn lærer å si «mø» og «bæ»

Siden dyrelyder er så enkle å si, kan småbarn lære mye av å etterligne dem.

Publisert

Kua sier «mø», og sauen sier «bæ». Men hvorfor lærer vi dette som barn?

Det er flere bøker om dyrene på gården og millioner av barn ser på Peppa Gris og Sauen Shaun.

Dyrelyder kan være en morsom og engasjerende måte for barn for å øve på å prate.

Det kan også hjelpe barns utvikling, ifølge forskere som skriver om dette på nettstedet The Conversation

Hva sier katten?

Vi begynner å øve på å prate allerede når vi er rundt seks måneder gamle og noen av de første ordene vi bruker er dyrelyder.

Men hvorfor mener forskere at vi lærer noe av å etterligne våre venner fra dyreriket?

En av grunnene er at dyrelyder er enkle, skriver forskerne fra Western University i Canada.

Kanskje du har en katt hjemme? Da lærte du nok tidlig hva katten sier.

Dyrelyder blir gjentatt flere ganger. Katten sier «mjau» i dag, og den vil mest sannsynlig si «mjau» i morgen også.

Barn liker dyr

Siden barn liker dyr og hvordan de beveger seg og lager lyder, er de også interessert i ord og temaer om dyr.

Det å snakke mer om dyr og dyrelyder kan hjelpe de med språkvansker og kan være en måte å oppdage språkvansker på, skriver forskerne.

Hvis man tidlig oppdager at et barn sliter med å lage dyrelyder, kan det være et tegn på at barnet sliter med språk, skriver de.

Eller kanskje du har en hund hjemme?

Naturen hjelper også de eldre barna

Studien «Skriving i uterommet» viser at når deler av norskopplæringen foregår ute i naturen, så kan elevene bli bedre i språk.

Forskerne ville finne ut av hvordan naturen kunne hjelpe barna med å skrive tekster.

Uteskole gjorde at skriving ble morsommere og elevene ble mer engasjert.

Forskerne mener at læring i naturen gjør at elevene kan utforske hva de ser ute, samtidig som de lærer de nye ordene for hva de ser og oppdager.

– Elevene diskuterte ivrig seg imellom for å finne relevante ord. De spurte hverandre, og de spurte lærerne som var til stede. Noen av elevene prøvde seg fram ved å si ord høyt, forteller forsker Anne Katrine Hundal i en artikkel på forskning.no.

Forskerne så også at elevene etterlignet dyrenes bevegelser for å finne en beskrivelse som passet dyrene.

Powered by Labrador CMS