Forskere dro på ekspedisjon til det kanskje mest øde stedet på jorden.

De reiste til den plassen i havet som er lengst unna land på alle kanter - midt ute i Stillehavet. Der er det veldig lite mat, og nesten ingen levende skapninger.

Forskere ville sjekke hvor godt mikrober klarer seg langt der nede i havdypet.

Mikrober er bittesmå organismer som vi ikke kan se med øyet. Vi kan se dem i et mikroskop.

Forskerne tok prøver av sanden på havbunnen. Så brukte de en svær drill til å bore 75 meter ned i bunnen, helt til de traff steingrunn.

Sanden og leiren langt der nede i sjøbunnen har ligget der i millioner av år. Det eldste laget var så gammelt som 101 millioner år, regnet forskerne ut.

Og der nede skjulte det seg en overraskelse.

Våknet fra dvale

Forskerne tok med prøver av den gamle sjøbunnen til laboratoriet. Der undersøkte de hva som fantes i søla.

Og der var det mikroorganismer. Men var de levende eller døde?

Forskerne sørget for at mikrobene fikk et bra miljø og ga dem mat.

Ikke lenge etterpå begynte de å ta til seg næring og dele seg.

Mikrobene hadde våknet opp selv om de var opp til 101 millioner år gamle. Hele 99 prosent av bakteriene fra den eldste sjøbunnen våknet og var klare for å spise.

Det trodde ikke forskere at skulle være mulig.

Bakteriene hadde ligget dypt nede i havet, klemt mellom sand og leire, uten sol, varme eller mat. Man skulle ikke tro de kunne overleve det.

Zombie-bakterier

Det ser ut til at mikrobene har ligget i sjøbunnen i millioner av år, mens de ventet på at forholdene skulle bedre seg, sier Virginia Edgcomb til avisa The New York Times.

Hun forsker på mikroorganismer i USA og har ikke vært med på den nye studien.

De siste årene har forskere oppdaget at mikrober kan overleve på de rareste steder.

Steffen Leth Jørgensen har tidligere fortalt forskning.no om noen av disse merkelige livsformene.

Noen av de som lever langt under jorden, har blitt kalt for zoombie-bakterier.

De er hverken levende eller døde, men får akkurat nok energi til at de kan reparere seg selv. Slik kan de holde ut i tusenvis av år.

Da er spørsmålet om mikroben er den samme, selv om alle delene er byttet ut.

Jørgensen forklarte med et eksempel: Du har et hus, og det må repareres med jevne mellomrom. Du skifter noen planker, og bytter ut vinduene når de blir gamle.

Etter tusen år har du et hus som ikke lenger er det opprinnelige, for hver eneste bit er skiftet ut. Er det det samme huset?

Er det mikroorganismer på Mars?

Den nye studien viser at slike sovende bakterier kan klare seg ekstremt lenge.

Kanskje er det gode nyheter for de som leter etter tidligere liv på Mars?

NASA har nettopp sendt opp et nytt romfartøy. Det skal se etter spor av utdødde mikrober i en gammel innsjø.

Kanskje finnes det til og med eldgamle mikroorganismer i dvale der oppe?