Et par ting skjønner vi med en gang: Livet til Neil Armstrong ville vært helt annerledes. Ingen måne, ingen månestøvel-skritt for menneskeheten.

Det ville også vært mørkere om natta.

Men hvilke andre forskjeller ville vi merket på jorda hvis månen ikke hadde funnes?

Vi spør professor i astrofysikk, Kaare Aksnes.

– Kort fortalt ville vi hatt mindre tidevanns-forskjeller, kortere døgn og et mer ekstremt klima, sier han.

Månen drar vannet

Uten månen hadde vi mistet den sterkeste kraften som lager tidevann i klodens hav.

Det er månens tyngdekraft som trekker vannet til seg. Kraften drar vannet langs sidene av jorda - mot det punktet på kloden som akkurat da er nærmest månen. Der blir det høyvann.

Men høyvann blir det også på den motsatte siden av jorda - den siden som er lengst unna månen. Det er fordi månen trekker litt i selve jordkloden også.

Aller svakest trekker den til til seg havet på baksiden. Det blir på en måte hengende litt igjen.

På ett døgn – altså når jorda snurrer rundt seg selv én gang – får vi høyvann to ganger. Omtrent seks timer etter hvert høyvann får vi lavvann.

Noen steder på jorda stiger og synker havet mer voldsomt enn andre steder. I Fundybukta på Canadas østkyst kan forskjellen på flo og fjære bli 15 meter.

Selv om vi ikke hadde hatt månen, ville vannet fremdeles steget og sunket litt.

Det er fordi sola også lager tidevann, men bare halvparten så sterkt som månen, forklarer Kaare Aksnes.

Raskere snurring

Men vi ville likevel ha dratt hjem tidligere fra stranda. Uten det voldsomme tidevannet ville jorda nemlig ha snurret mye raskere, forteller Aksnes.

Når månen trekker havvannet mot seg over jordskorpa, virker det som en bremsekloss på kloden som spinner. Sakte, sakte går farten ned, og døgnet her på jorda strekkes ut litt og litt.

– Det er ikke en voldsom brems det er snakk om – rundt to sekunder på 100 000 år, sier Aksnes.

Men månen er svimlende gammel, og den har hatt god tid til å samle sekunder til ditt døgn. Uten månen ville natt og dag gått kjappere unna.

– Jorda ville ha spunnet mye raskere og dermed ville døgnet vært flere timer kortere.

Støtte fra månen

Hittil synes du kanskje ikke at et måneløst liv høres så ille ut. Men det blir verre:

For det kanskje viktigste som månen gjør for oss, er å passe på at jorda ikke vingler for mye.

Jorda spinner en tanke på skrå. Hvor mye på skrå den ligger, forandrer seg litt, men ikke mye. Det blir litt som en snurrebass. Den spinner jevnt, men den vipper også lite grann.

Men uten månen hadde denne vinglingen vært mye større.

Månen er vår slegge

Hvordan klarer månen å holde jorda stabil?

Det er veldig komplisert. Men det går an å tenke seg jorda som en sleggekaster og månen som slegga, mener Terje Wahl.

Han er avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Sleggekasteren spinner rundt og rundt før han skal kaste slegga. Slegga suser rundt ham i sirkel etter sirkel. Da kan han stå ganske støtt på samme sted.

Men uten slegga, når sleggekasteren slipper den, blir det verre.

– Da blir det gjerne et par skritt og litt veiving med armene for at han ikke skal vippe over og falle.

Det er noen forskjeller mellom jord-måne-systemet og sleggekasteren. For eksempel spinner slegga og kasteren likefort, mens det gjør ikke jorda og månen.

Men resultatet er det samme: Månen passer på at jorda ikke vipper voldsomt mens den snurrer.

En vinglete jord

Hvis jorda hadde vinglet mer, hadde været vært ganske annerledes her, forklarer Kaare Aksnes.

Se for deg at jorda vippet helt over på siden og spant på tvers.

– Det hadde blitt ekstremt store forskjeller i temperatur og dagslys gjennom året, sier Aksnes.

Andre ganger ville planeten vår stått rett opp og ned. Da hadde vi ikke hatt årstider fordi vi hadde vært like langt fra sola hele tiden.

Med mye vipping ville det vært mer ekstremvær og større forskjell på vinter og sommer, mener Aksnes.

Et godt eksempel er planeten Mars. Den har ikke noen stor måne, og derfor vipper den mye mer enn jorda. Planetvipping skjer ikke fort, men den gjør mye ut av seg.

– Klimaet og atmosfæren på Mars har hatt enormt store forandringer over mange millioner år. Noe lignende ville vi kanskje sett her, sier Aksnes.

For eksempel har isen på Mars sine poler vært på vandring helt ned mot planetens ekvator. Hva om det skjedde på jorda?

Hvis månen forsvant i morgen

Vi mennesker hadde eksistert selv uten månen, mener Kaare Aksnes.

Men hva hvis månen forlot oss i morgen? Ville vi overlevd det?

– Ja, det ville vel ikke skje noe drastisk, for månen vil jo aldri forsvinne helt plutselig. Den ville seget langsomt utover, og til slutt blitt borte.

– Nå er det heller ingenting som tyder på at vi vil miste månen, så det er jo et rent hypotetisk spørsmål, beroliger Aksnes.

Månen er faktisk på vei bort fra jorda.

Men det går så sakte at menneskene aldri kommer til å merke noe til det.