Slik så solformørkelsen ut over Texas i USA den 8. april. Mange trodde den var en ond plan eller et tegn.

Hva gjør konspirasjons­teoretikere når de har tatt feil? 

Før solformørkelsen inntraff 8. april, spratt det fram mange teorier om hva som ville skje. 

Publisert

8. april sklei månen inn foran sola, og det ble mørkt på jorda. 

Solformørkelser skjer fra to til fem ganger i året, men på ulike steder. Den som skjedde i april, kom over Mexico, USA og Canada. Millioner av mennesker kunne se den i noen korte minutter. 

Mange gledet seg da det ble kjent at solformørkelsen ville inntreffe. Mens andre ble skremt. 

For solformørkelsen ga kraft til nye og gamle konspirasjonsteorier. 

Onde og hemmelige planer

Konspirasjonsteorier er troen på at mektige mennesker legger hemmelige og onde planer i det skjulte. De ønsker seg mer makt, og derfor skaper de kaos, terror, sykdom og pandemier. Slik vil de kontrollere folk. 

En konspirasjonsteoretiker er en som tror på en eller flere slike skjulte planer. 

Felles for konspirasjonene er at de mektige menneskene lyver om ting som skjer. 

Og fordi de er så mektige, får de andre til også å skjule sannheten, som politikere, forskere, journalister, politi, helsepersonale og mange flere.

Solformørkelsen ble tolket inn i flere konspirasjoner. 

Bevis, kryss og kaos

En av de eldste konspirasjonsteoriene er at jorda egentlig er flat. 

De som tror på denne teorien, mener at vitenskapsfolk har løyet i århundrer. Og før solformørkelsen sa de som tror på en flat jord at nå skulle alle få se at de har rett. 

For 2.000 år siden fant greske filosofer og astronomer ut at kloden vår er rund. Men fortsatt tror noen at den er flat.

Solformørkelsen gikk i bane fra Stillehavet i sørvest og mot Atlanterhavet i nordøst. På vei østover kunne den ses fra mange stater i USA. 

En Tiktok-video med millioner av visninger påsto at den gikk i en mistenkelig bane. 

For nå gikk banen motsatt av solformørkelsen i 2017. Dermed ble det tegnet et stort kryss over en by i USA, akkurat der det ligger en nasjonalpark. Og det måtte jo bety noe?

Andre konspirasjonsteoretikere mente at myndighetene ville ta strømmen, stenge mobilnettet og skape kaos på 8. april. De advarte mot at solformørkelsen ville bli brukt til å ta full kontroll over folk og samfunn. 

Hva skjedde?

Så gikk det helt fint. Folk ble ikke overbevist om at jorda er flat. Ingenting skjedde i nasjonalparken. Det ble ikke innført diktatur. 

Hva gjør konspirasjonsteoretikerne da? 

Det står mektige folk bak de hemmelige planene, ifølge konspirasjonsteoriene. Noen ganger er det FN eller Verdens helseorganisasjon, men andre tror det er de aller rikeste i verden som vil ha mer makt.

Mange forskere har undersøkt hvem som tror på konspirasjoner og hva som skjer med dem når ting ikke skjer slik de har spådd. 

Som regel nekter de å tro på bevisene mot teorien deres. 

De tolker heller bevisene motsatt. Dette heter på fagspråket bekreftelsesbias. Det er når man søker etter og tolker informasjon slik at den passer inn i det man selv tror på. 

Ingenting blir et bevis

Det at ingenting skjer, blir bare et bevis på at de mektige folkene er dyktige til å skjule handlingene sine. For egentlig har mange fryktelige og hemmelige ting skjedd under solformørkelsen.

Derfor er det vanskelig å motbevise konspirasjonen. Det at det ikke skjer noen ting, er for konspirasjonsteoretikere et bevis på at en masse ting skjer i det skjulte. 

Det er vanskelig å gi opp noe du tror veldig på. Det gjelder oss alle, viser psykologi-studier, ikke bare de som tror på konspirasjoner. 

Konspirasjonsteoretikere føler at de har skjønt noe ingen andre har skjønt. De vet noe vi andre ikke vet. De har egne meninger, mens de ser på oss andre som sauer som dilter i flokk. 

Ufarlige og farlige teorier

Ikke alle konspirasjonsteorier er like farlige. Det er ikke så viktig om noen tror at det bor en forhistorisk øgle i Loch Ness i Skottland. 

Andre teorier kan gjøre skade og skape frykt. Som at vaksiner er farlige eller at de inneholder en chip som kontrollerer oss. 

Ikke alle er like overbevist. Noen flørter med konspirasjonsteorier for moro skyld. Andre tror bare litt. 

Er det mulig å overbevise de som ikke tror så hardt?

Myten om Nessie, øglen som bor i en innsjø i Skottland, er eldgammel.

Slik overtaler du en som tror på konspirasjoner

Prøv å diskutere med hen tre ganger! Men kommer du ingen vei den tredje gangen, så gi opp, foreslår en psykolog

Blir du lei deg eller sint, så ta vare på deg selv og gi opp diskusjonen, sier en annen. 

Ikke alle kamper kan vinnes. Det er veldig vanskelig å bevise at noe ikke har skjedd, sier flere forskere. 

En annen forsker peker på noe alle kan gjøre. 

For en måte å bekjempe konspirasjonsteorier er å skape inkluderende, stabile og trygge demokratiske samfunn, mener han. 

Powered by Labrador CMS