For 2000 år gikk et skip på grunn utenfor den greske øya Antikythera. Skipet var på vei til Roma og var lastet med luksusvarer.

I år 1900 ble vraket oppdaget igjen. Blant flotte vaser, smykker og statuer fant dykkere en merkelig gjenstand laget i bronse.

Gjenstanden blir kalt Antikythera-mekanismen, etter navnet på øya i nærheten av der den ble funnet.

Arkeolog Valerios Stais studerte bronse-gjenstanden i 1902 og oppdaget et tannhjul. Han foreslo at det var en slags astronomisk klokke, en klokke som viser månens og planetenes bevegelser på himmelen.

Men de fleste forskere på samme tid mente at noe slikt var alt for avansert til å ha blitt laget for over 2000 år siden, ifølge Wikipedia.

Mekaniske urverk dukket ikke opp før 1000 år senere.

Siden oppdagelsen har Antikythera-mekanismen vært et mysterium.

Viste solformørkelser og planetens posisjon

I nyere tid har forskere kunnet slå fast at maskinen ble brukt til å beregne hva som skulle skje på himmelen - flere tiår fremover i tid.

Maskinen viste månenes faser, altså når det ble fullmåner og halvmåner. Den viste også når det ble sol- og måneformørkelser, og til og med hva slags farge de skulle få.

Videre viste maskinen planetenes vandring på himmelen sett fra jorden, over dager og år.

På størrelse med en skoeske

Antikythera-mekanismen er fra perioden vi kaller antikken, eller gresk-romersk oldtid. Den ble laget en gang mellom år 200 og 60 f.Kr.

Maskinen var på størrelse med en skoeske. Den var bygget inn i en eske av tre.

Framsiden viste sol, måne og planet-bevegelser, mens baksiden blant annet viste når og hvor de olympiske leker skulle holdes flere år fram i tid.

Det hele ble drevet av et komplisert urverk, satt i bevegelse av en hånd-sveiv.

Setter sammen kunnskapen

Forskere har tidligere studert restene av gjenstanden med røntgenmaskiner. Det gjorde at de kunne se hva som er inni.

Det var minst 30 små tannhjul inni.

Det er også funnet deler av en bruksanvisning som var skrevet på baksiden av eksen. Denne gir hint om hvordan maskinen ble brukt og så ut.

Deler av maskinen er borte. Nå har forskere ved University College London (UCL) brukt alt det de vet om maskinen til å lage en fullstendig datamodell av hvordan den virket.

Det er laget modeller av maskinen tidligere også, men forskerne mener at deres nye modell stemmer enda bedre. Det er spesielt framsiden av maskinen som er annerledes enn tidligere.

Forskerne har tatt med alle planetene som folk kjente til antikken. Planetene vises som små steiner festet på ringer på fremsiden.

- Vår modell er den første som samsvarer med alle fysiske bevis og samsvarer med beskrivelsene som er inngravert på selve mekanismen, sier Tony Freeth i en pressemelding.

Han har ledet den nye studien og har forsket på Antikythera-mekanismen i mange år.

Under er bilder fra forskernes nye modell. De har laget et forslag til hvordan hvert tannhjul var plassert og virket.

Trodde jorda var sentrum av universet

I antikken trodde de fleste vitenskapsmenn og tenkere at jorden var i midten av universet.

De visste ikke at det fantes andre solsystemer og galakser.

De så for seg at jorden sto stille, mens solen, månen og alle planetene gikk rundt oss. Inndelingen var lagvis litt som en løk med jorden i midten. Det ytterste skallet var stjernehimmelen, delt inn etter stjernetegn.

Rare baner

Men planetene går ikke i helt runde baner sett fra jorden. Det gjorde det litt vanskelig for de greske astronomene.

Noen ganger ser det ut som planetene stopper opp, går baklengs og lager en løkke. Det er en illusjon som oppstår fordi, som vi vet i dag går planetene rundt sola, og ikke jorden.

Se hvordan planetenes bevegelser ser ut fra jorden i animasjonen under.

De greske astronomene måtte holde styr på alle disse rare planet-bevegelsene på himmelen.

Alt dette er med i Antikythera-mekanismen. Noen ganger vil planetene på skivene stoppe opp og gå bakover. Slik blir planetenes posisjon riktig i forhold til solen og stjernehimmelen.

Disse kompliserte beregningene vises i Antikythera-mekanismen. Det er kanskje ikke så rart at den noen ganger blir kalt for verdens eldste datamaskin.

Det gjenstår å finne ut om forskernes datamodell lar seg bygge i virkeligheten. Da med teknikker som fantes i antikken.

Antikythera-mekanismen har vist at gresk teknologi for 2000 år siden var mer avansert enn det som har vært kjent. Var det kanskje andre ting de klarte å lage som vi ikke vet om?