En dag denne uken her spiste du kanskje kylling til middag. Eller kanskje du spiste egg?

Enten det er nuggets, vinger eller omelett du spiser, så er det tamhøns du har å takke for maten.

Men hvem skal vi takke for at vi har tamhøns?

Forskere har funnet ut at det var risbønder i Thailand som for flere tusen år siden fristet disse fuglene til seg.

Glade i ris

Når folk startet å dyrke ris i nærheten av der jungelhøna bodde, startet forholdet dem imellom.

Risdyrking skal ha fungert nesten som en magnet på disse fuglene, ifølge forskerne.

Jungelhøna skal ha skjønt, når den så all risen, at det enkleste for dem var å knytte seg til menneskene, skriver Gizmodo.

Yngre enn vi trodde

Tidligere har forskeren trodd at vi hadde hatt høns rundt oss i over 10.000 år. De trodde at høns ble gjort til husdyr i Asia og at de kom til Europa for rundt 7.000 år siden.

Nå har forskerne undersøkt mange gamle skjeletter fra høns. De viser at hønene ikke har vært sammen med oss mennesker så lenge som forskerne trodde.

Undersøkte skjeletter

Forskerne tok prøver av over 600 forskjellige skjeletter fra høns fra hele verden. Det eldste de fant var ved noen eldgamle gravplasser i Thailand.

Skjelettet var omtrent 3.500 år gammelt. Det er nok rundt da mennesker startet å temme høns, ifølge forskerne. Etter dette spredte kyllingen seg fra Thailand til resten av Asia og mot Midtøsten og Europa.

Forskerne mener at gamle folkegrupper som grekerne, etruskerne og fønikerne spredte høns rundt Middelhavet gjennom handel.

Men forskningen viser også at de ikke ble sett på som mat. Det skulle gå noen hundre år til før vi faktisk begynte å spise kylling og egg.

Begravd med høna

Under jernalderen i Europa ble ikke høns og kyllinger sett på som mat. De har blitt funnet begravd, men ikke slaktet, altså spise ikke fortidens mennesker dem.

Jernalderen i Europa begynte for omtrent 3.000 år siden.

Faktisk var folk så glade i dem at forskerne har funnet noen høner og haner begravd sammen med mennesker. Menn ble ofte begravd sammen med haner og kvinner med høner, ifølge forskerne.

– Det å spise kylling er så vanlig at vi tror vi alltid har gjort det. Forskningen vår viser at folks forhold til høner var annerledes før, sier Naomi Sykes, som er forsker ved University of Exeter, til the Guardian.

Romerne spiste kylling

Det var romerne som omsider bestemte seg for at både kyllinger og egg var gode å spise.

Dette er nok også grunnen til at de tok med seg høner nordover mens de erobret Europa.

Det tok likevel lang tid før vi fikk høner helt til Nord-Europa.

De britiske øyer og Skandinavia måtte vente helt til rundt år 200 før vi fikk tak i kylling. Da hadde høns vært i Europa i 1.000 år allerede.

Nå spiser alle kylling

Kylling er i dag den typen kjøtt vi spiser mest av i hele verden. Vi spiser også mye kylling i Norge.

En vanlig norsk familie spiser kylling til middag 72 ganger i året, i gjennomsnitt, ifølge Matprat.

Vi slakter 63 millioner kyllinger hvert år i Norge. Ifølge Matprat veier de i gjennomsnitt 1,4 kilo etter å ha blitt slaktet. Vi produserer med andre ord 88.200 tonn med kyllingkjøtt hvert år i Norge.