Tønner med innhold fra en gammel do. Tønnene ble gravd ned i jorda. Nå henter forskere prøver fra slike gamle doer, og finner ut hva folk spiste.
Tønner med innhold fra en gammel do. Tønnene ble gravd ned i jorda. Nå henter forskere prøver fra slike gamle doer, og finner ut hva folk spiste.

Vikingbæsj avslører gamle matvaner

Innholdet i gamle doer viser oss hva folk spiste før.

Publisert

I gamle dager var det vanlig å ha orm i magen. Folk vasket seg ikke så ofte og bodde tett sammen med husdyrene sine. Og de kunne bli smittet gjennom rå mat, eller kjøtt som var dårlig stekt.

Disse ormene kalles innvollsormer. De er veldig tynne, ofte lange og bor i tarmene til mennesker og dyr. Der legger de egg, som blir til nye ormer.

Innvollsormer var en plage for folk. Men i dag er de en fin kilde til kunnskap. For ormene kom jo ut igjen og havnet i do. Og nå kan forskere studere gammel bæsj med spor av ormer og få svar på hvordan menneskene levde for tusen år siden.

Det gjorde en gruppe forskere. De undersøkte bæsj fra fem land: tre steder i Danmark, to i Nederland og på et sted i Litauen, Jordan og Bahrain.

Skikkelig gamle doer

Forskerne hentet prøver i gamle toaletter. Dette var enkle doer, noen ganger bare en grøft, andre ganger et sted der folk hadde blitt enige om å bæsje.

Noen av prøvene var 1500 år gamle, noen 300 år. I Danmark hentet de prøver fra doer som ble brukt i vikingtida, altså cirka 1000 år gamle.

I den gamle bæsjen fant forskerne egg fra innvollsormer. Disse ble analysert i laboratoriene og DNA-testet.

Først undersøkte de hvilke type innvollsormer folk hadde før i tiden.

Samme ormer som i dag

Det viste seg at folk før i tiden hadde spolorm, bendelorm og rundorm i tarmene sine. Det er de samme ormene som mange folk i verden har i dag, men som ikke lenger er så vanlige i Norge.

Forskerne fant også parasitter som har levd i dyr og planter, som menneskene nok har spist.

I gamle dager hadde folk sau og gris, og parasitter fra disse hadde havnet i doen. Forskerne fant også spor etter hester, rotter og hunder.

Mye kål

Så hva spiste folk før i tiden?

Det var mye kål. Så spiste de bokhvete, som er en slags nøtt. De spiste også vanlig hvete, erter, jordbær og rabarbra.

Forskerne fant spor etter hval, rådyr og hare. Og de fisket sild, torsk og ål.

Doprøvene i Nederland viste at druer sto på menyen.

Og de danske forskerne fant tobakk og humle, som ofte blir brukt i øl.

I doer fra vikingtiden, fant forskerne spor av sau, rådyr, erter, rabarbra, bær og hval.

Skikkelig vikingmat

Også andre forskere har undersøkt hva vikingene spiste.

De dyrket både korn, grønnsaker og urter - og hadde husdyr som ga kjøtt. Vikingene var også flinke til å fiske, ifølge Kulturhistorisk museum i Oslo.


Dette kan ha stått på middagsbordet i et vikinghjem: kål, lam, rabarbra, brød, erter, sild og øl, ifølge forskere som har studert kostholdet i vikingtiden. Men hverken bær, grønnsaker eller brød så ut som de gjør i dag.
Dette kan ha stått på middagsbordet i et vikinghjem: kål, lam, rabarbra, brød, erter, sild og øl, ifølge forskere som har studert kostholdet i vikingtiden. Men hverken bær, grønnsaker eller brød så ut som de gjør i dag.

Kilder:

Artikkel på forskning.no: Vikingbæsj avslører gamle matvaner
Artikkelen Vikingmat, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Saken er oppdatert 27.7.20