Disse apene har en helt spesiell evne
Vi vet bare om tre andre dyr som kan gjøre det samme. Et av dem er mennesket.
Mennesker, delfiner og elefanter er med i en temmelig fisefin klubb:
Nemlig gjengen med dyr som lager navn for hverandre.
Vi mennesker kan bestemme oss for at du heter Fatima eller Oscar og så kan vi bruke dette navnet til å rope på hverandre.
Delfiner gjør noe lignende. Hver delfin har sitt eget kallerop – et slags her-er-jeg-signal. Dette blir et navn. De andre etterligner nemlig dette personlige kalleropet når de vil rope på en venn.
Nylig oppdaget forskere at også elefanter bruker navn.
Men der var det stopp.
Trodde vi.
Bitte små stemmer
Marmoseter er små aper fra Sør-Amerika. Der lever de i familiegrupper i tett regnskog.
De små apene er kjent for skravlingen sin. De piper til hverandre med bitte små stemmer som ligner lyden av fugler. Apene bruker spesielle kallelyder i en slags samtale: Den ene piper og så svarer den andre, før den første piper igjen.
Dette fikk en gruppe forskere til å tenke: Kanskje de roper for å holde kontakt med hverandre i den tette skogen? Og kanskje bruker de navn for å finne de andre i familien?
Titusenvis av rop
Nå har forsker David Omer og samarbeidspartnerne hans undersøkt saken.
De gjorde forsøk med aper fra tre små marmoset-familier. To familiemedlemmer ble satt i to rom med en skillevegg mellom. Så gjorde forskerne opptak av pipene marmosetene lagde mens de beveget seg rundt og forsøkte å finne hverandre.
Forskerne gjorde mange forsøk med ulike par av aper. Til sammen tok de opp over 50.000 rop!
Etterpå brukte forskerne avanserte dataverktøyer for å studere lydene og bevegelsene til parene.
Bruker samme lyd
Resultatene viste at de små apene virkelig har navn, mener forskerne.
Alle i familien brukte samme lyd når de ropte på et bestemt familiemedlem.
Og familiemedlemmet reagerte sterkere når noen ropte denne spesielle lyden.
Forskningen viste at medlemmene i en familie lærer navnene til hverandre. Dette kan også skje med voksne aper som blir med i en familiegruppe uten egentlig å være i slekt med de andre medlemmene.
Første ape
Dermed er den lille marmoseten den første apen som har blitt med i den fisefine navne-klubben.
Forskerne tror den kan hjelpe oss med å forstå hvordan evnen til å bruke språk har utviklet seg.
Marmosetten har trolig utviklet veldig avanserte mekanismer i hjernen, tror forskerne.
Kanskje begynte også menneskenes språk nettopp på en slik måte, for lenge, lenge siden?