Gul er selveste påskefargen.

Men hvordan kan det ha seg at de snødekte fjellene er gule?

Ung.forskning.no har snakket med statsmeteorologen John Smits. Han gjør værmeldinger på NRK.

Følger med skyene

– Dette er mest sannsynlig sand fra ørkenen Sahara i Nord-Afrika, sier han.

Sahara ligger over 4.300 kilometer unna Norge.

– Hvordan kan det være mulig?

– Det er på grunn av vinden, sier John.

Vinden virvler opp fint sandstøv fra ørkenen og så blåses det av gårde.

– Virvles det opp nok sandstøv kan det nå helt til Norge. Når skyene når oss, finner sandstøvet veien til bakken med regnet eller snøen, sier han.

John sier at det har vært særlig mye nedfall av sand i Spania og Frankrike.

– Da det var som verst, var snøoverflaten helt gul som sand, og man kunne se hvordan hvite spor etter skikjørere slynget seg nedover bakkene, sier han.

Fra Indonesia til snøball

Sanden kommer altså langveisfra. Det er det samme med snøen og regnet.

Snøballen du lager her hjemme, kan inneholde vann fra et vannglass i Indonesia.

– Vannet på jorda går i et evig kretsløp og kan bevege seg langt, sier John.

Det er en bestemt mengde vann i verden, så vi bør bruke vannet vårt med omhu.

– Vi får ikke noe mer vann på jorda enn det vi har nå, sier John.

Farlige bevegelser

Det er ikke bare sandstøv som fraktes langt. Svart sot fra skogbranner i USA eller Russland har også svevd til Norge.

– Sand og sot er ganske uskyldig. Men det finnes verre ting, sier John.

For eksempel radioaktivitet fra Tsjernobyl-ulykken i Ukraina i 1986.

– Da var Norge uheldig med vindretningen. Det blåste fra Ukraina til Norge, og da fulgte det med masse radioaktive partikler med vinden. Så regnet det ned her i Norge, sier John.

Da det var et vulkanutbrudd på Island i 2010, måtte all flytrafikken her stoppe. Vinden tok med seg aske fra utbruddet og spredte det utover himmelen.

På 1970-tallet førte industri og fabrikker i Europa til fiskedød. Grunnen var at all forurensningen førte til sur nedbør og regnet nådde innsjøene våre.

Bare et gulskjær i snøen

– Vi kan beregne omtrent hvor og hvor mye sur nedbør, aske eller sand som vil bevege seg, sier John.

Forskere lager ulike modeller og kjører disse hver eneste dag.

Da kan meteorologene følge med på sandstøv, jordstøv, aske eller radioaktivt avfall.

Hvis det blir veldig mye er det jo fint å vite om det. Her kan du selv følge med på beregningene: Aerosol forecasts

Sandstøv vil likevel ikke bli et stort problem i Norge. Vi ligger for langt unna.

– Her blir det bare et lite gulskjær i snøen, sier John.