Har du sett mange slike bilder av verdensrommet?

Blue,Sky,With,Puffy,Clouds,Background

Men når du ser opp på himmelen når det er fint vær, er den fortsatt like blå.

Hvorfor er bilder av verdens­rommet så fargerike?

SPØR EN FORSKER: Nattehimmelen er ganske svart, og på skyfrie dager er den blå. Så hvorfor er mange bilder av verdensrommet så fulle av farger?

Du har sikkert sett fantastiske bilder av verdensrommet.

Det er rosa stjerner, røde planeter og fargerike stjernestøvskyer.

Likevel når du står her på jorda og ser opp, er himmelen fortsatt blå og du kan ikke se noen av fargene som du ser på de flotte verdensrombildene.

Så hvor er egentlig disse fargene og hvorfor ser vi de ikke fra jorda?

Her er ikke himmelen blå i det hele tatt. Hvordan kan himmelen være rosa?

Visste du at...

På Mars er det motsatt? Hvordan lyset fra sola spres, er det atmosfæren som avgjør. Mars sin atmosfære  er ganske tynn, består av mye CO2 og mye støv. Det gjør at lyset fra sola blir spredt annerledes enn her på jorda. Himmelen på Mars er oransje på dagen, og under en solnedgang får den en blågrå farge. 

(Kilde: NASA)

Hvorfor er himmelen blå?

Noen dager er himmelen rosa, lilla eller til og med gul. Men hvis vi titter opp på en skyfri dag, så er himmelen blå. Og på natta er den mørkeblå eller svart, og vi kan se hvite stjerner i det fjerne.

Så hvorfor er himmelen blå om dagen?

Sola sender hvitt lys som skinner ned her på jorda, men lyset inneholder egentlig alle fargene i regnbuen.

De ulike fargene har ulike bølgelengder, som betyr at de blir påvirket forskjellig av lufta rundt jorda. 

Her ser du de ulike bølgelengdene på fargene vi kan se. Blå har de korteste bølgene, og det er derfor himmelen hovedsakelig er blå.

Lufta er bygget opp av små partikler som kalles molekyler og de påvirker hvordan de ulike fargene kommer gjennom lufta fra sola. 

Siden blåfargen har så korte bølger, blir den spredt rundt i lufta. De andre fargene har større bølger og klarer da å gå forbi lufta rundt planeten vår. 

Det blå i sollyset sprer seg utover luftpartiklene, så når vi ser opp på himmelen er det dette bøyde blå lyset vi ser.

Når sola går ned

Himmelen får andre farger enn blå når sola går ned og opp.

Det er fordi når sola går ned, så får lyset en annen vinkel. Lyset må da gå gjennom et mye tykkere lag med luft.

Da blir det blå lyset spredd så mye utover at det bare er det røde og gule igjen som når fram til øyene våre.

Så nå vet vi hvorfor himmelen er blå (og rosa innimellom), men hva med alle de fargerike tingene ute i verdensrommet? Hvorfor ser vi ikke disse fargene fra bakken?

Øyene våre trenger lys

– Du kjenner kanskje til ordtaket «I mørket er alle katter grå», sier Jan-Erik Ovaldsen til ung.forskning.no.

Ovaldsen er astronom og driver nettsiden himmelkalenderen.com.

– Hvorfor kan vi ikke se fargene i verdensrommet?

– Forklaringen er at det menneskelige øyet har to hovedtyper lysfølsomme celler: Tapper og staver, sier Ovaldsen.

Tappene fungerer i dagslys, og det er de som gjør at vi kan se farger.

Stavene er mye bedre til å se lys, men de ser ikke farger. 

– Vi mennesker kan ikke se farger med mindre det vi ser på, har en viss lysstyrke.

Her ser du et bilde av netthinnen sine mange lag. Klarer du å se tappene og stavene?

Teleskopene ser bedre enn oss

– Så hvordan ser teleskopene disse fargene?

– Teleskoper har speil som er enormt mye større enn øyet vårt og som dermed samler inn mye mer lys, sier Ovaldsen.

Astronomer bruker også det som heter lang eksponeringstid. Altså slippes lyset inn i kameraet i mange minutter og til og med flere timer slik at lyset fra stjerner og andre ting i universet samles opp.

Dette bilde har James Webb tatt med et infrarødt kamera. Dette er et bilde av en stjernetåke.

Ovaldsen sier at mange bilder av verdensrommet kjøres gjennom fargefiltre og settes sammen på datamaskiner slik at vi kan se så mange ting som mulig. 

Ovaldsen sier også at noen bilder tas med andre typer lys vi ikke kan se, som infrarødt, ultrafiolett eller røntgen. Da må bildene «oversettes» til lys vi kan se.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

(Bilde 1:  NASA, ESA, STScI)

(Bilde 2:  sumroeng chinnapan/Shutterstock/NTB)

Powered by Labrador CMS