– Det rareste språket i verden er uten tvil pirahã, sier språkprofessor Rolf Theil.

Han har plukket ut pirahã som favoritt blant tusenvis av språk.

Pirahã er språket til en liten gruppe mennesker som bor i Amazonas-jungelen i Brasil. De heter pirahã - akkurat som språket.

Språkforskerne synes pirahã er et fryktelig spennende språk.

Det er fordi det er så spesielt. Pirahã kan nemlig både synges, plystres og proppes fullt av a-er.

Det blir lett krøll på tunga når Rolf Theil skal prøve. Det kan du se i videoen ovenfor.

Plystre, rope, synge

Hvordan klarer de å forstå hverandre når de plystrer?

Jo, når en i pirahã-folket snakker, forteller melodien i språket veldig mye, forklarer Rolf Theil.

For eksempel er ordet for venn og fiende det samme, men med ulik melodi.

Selv om tonene ikke er like viktige på norsk, kan du bli misforstått hvis du snakker med feil melodi.

Prøv bare å vri litt på tonene i ordet bønder. Det kan kanskje høres ut som du mener bønner på boks?

På pirahã-språket bestemmer melodien så mye at det går an å droppe alle bokstav-lyder og vanlige ord. Tonene forteller nok.

Lurt å plystre på jakt

Pirahã-folk kaller det å snakke med sur munn.

Og det er bare mennene som snakker pirahã-språket på plystremåten. De gjør det særlig når de er på jakt.

– I stedet for å gaule til de andre og skremme byttet kan jegeren heller høres ut som en fugl, sier Rolf Theil

Pirahã kan ikke si alt med plystring, men det være nyttig å plystre når de skal gi enkle beskjeder, tror han.

Ingen farger eller tall

Pirahã-folk lever i små samfunn, ute i naturen. De klarer seg fint uten tall, forteller Rolf Theil.

Det er lurt å ha tall hvis du skal på butikken og kjøpe noe. Men pirahã-folk driver ikke med handel.

– Hvis du ikke er opptatt av hvor mange kyr eller penger du kan få i bytte mot en båt, trenger du ikke å telle dem, tror Theil.

Pirahã har heller ikke farge-ord som blå, gul, rød eller grønn. Men de klarer fint å beskrive farger likevel. De forklarer istedet fargen ved å si at den ligner på noe, for eksempel blod eller et blad.

– Det kan vi gjøre på norsk også – husk at oransje kommer av ordet for appelsin, sier Rolf Theil.