Hytta er liten og ligger for seg selv, omgitt av fjell og vidder. Eller den ligger alene ute på et nes, ved havet eller innsjøen.

Slik tenker mange om hytta, når forskerne spør.

Å være på hytta er for mange av oss en måte å vende tilbake til et enkelt liv i naturen, der tiden har stått stille og vi kan plukke bær og sopp.

Har blitt større

Men noe har endret seg.

Hytta er ikke lenger et lite krypinn med utedo som stinker og en køyeseng du deler med storesøsteren din.

De siste årene har bygging av nye hytter i Norge eksplodert. Og hyttene har blitt mye større.

Folk vil ha det like fint, og kanskje enda litt bedre, enn de har det hjemme.

Mange rom og mye varme

Nye hytter har ofte mange rom. Sånn kan storfamilien være sammen uten å dele rom og irritere seg over hverandres snorking.

De har ofte mer enn ett bad.

I tillegg lar mange strømmen stå på når de drar derfra. Da er det er godt og varmt når de kommer tilbake en sen fredagskveld, og de slipper å sitte med boblejakka på den første kvelden.

En klimaversting?

Alle disse nye kravene til nye hytter har gjort at mange av dem har blitt klimaverstinger, sier forskere.

Det må ta slutt, mener de.

Nå begynner noen forskere å tenke på løsninger: Hvordan kan vi dra på hytta med god klima-samvittighet?

Unge mer miljøbevisste

Mange unge er mye mer bevisst på miljøet enn deres foreldre og besteforeldre er. De vil ønske seg helt andre hytter i framtiden enn de som bygges i dag, tror forskerne.

Når de spør unge, er det mange som sier at de ønsker å dele hytta med andre.

Mange unge har ikke bil og sertifikat. De ønsker ikke å kjøre til hytta, men bruke kollektivtrafikk dit.

Og ikke minst, de ønsker seg mindre hytter.

Vi må bygge mindre hytter

Den gjennomsnittlige norske hytta som bygges i dag er 96 kvadratmeter.

Forskere ved Vestlandsforskning har regnet ut at om vi i stedet bygger en hytte på 29 kvadratmeter vil det bety mye for miljøet.

Da vil klimagassutslippene være 60 prosent lavere, sammenliknet med om vi bygger den store, vanlige hytta..

En tredel av all energien vi bruker på hytta, kommer fra byggingen av den. Dette har forskere ved NTNU regnet seg fram til.

En tredel kommer fra den energien vi bruker for å holde hytta varm når vi ikke er der.

Om vi bygger mindre hytter, krever det mindre energi. Både i byggeprosessen og i oppvarmingen av dem.

Tog og elektrisk buss

Den siste tredelen av klimautslippene fra hytta kommer fra bilkjøringen til og fra hytta.

Vi kjører jo ofte langt for å komme oss på fjellet eller til sjøen. Og de fleste hytter ligger sånn til at det ikke er så lett å ta kollektivtrafikk dit.

Slik trenger det ikke å være i fremtiden, mener forskere.

De tenker seg at at det skal bli mulig å reise med tog til store hyttegrender, som for eksempel Geilo og Oppdal. På togstasjonen kan det stå en liten, elektrisk buss som kan kjøre hyttefolket rundt til hyttene sine.

Dette vil gjøre turen til hytta mye mer bærekraftig. Noen kommuner har allerede begynt å planlegge for dette.