Rekordgammel galakse byr på overraskelser
To galakser overtar som de eldste og fjerneste som er funnet. De ble sett med det superavanserte James Webb-teleskopet.
To galakser kan nå overta tittelen som de eldste og fjerneste som er funnet noensinne.
De ble oppdaget med romteleskopet James Webb som ble sendt opp i verdensrommet i 2021.
Den ene galaksen ble dannet bare 290 millioner år etter the big bang. Den andre er fra 300 millioner år etter universet vårt ble til.
Ser tilbake i tid
Når astronomene zoomer inn på galakser som ligger langt unna oss, ser de også tilbake i tid.
Det er fordi lyset bruker lang tid på reise hele veien til våre teleskoper. Lyset fra de eldste galaksene har brukt over 13 milliarder år på nå fram til oss.
Det betyr at forskerne ser galaksene slik de så ut for over 13 milliarder år siden, og ikke slik de ser ut i dag.
Når astronomene ser på galaksene som ligger lengst unna, lærer de samtidig om historien til universet.
Da får vi vite mer om hvordan de første galaksene så ut og forandret seg.
Lyssterk galakse
De to supergamle galaksene kalles JADES-GS-z14-0 og JADES-GS-z14-1.
Den forrige rekorden var en galakse som var fra 325 millioner år etter big bang.
JADES-GS-z14-0, den eldste, var spesielt interessant synes forskerne.
Den var stor og veldig lyssterk til å være så gammel.
En grunn til at gamle galakser kan være lyssterke, er at støv og rester snurrer rundt det sorte hullet i midten av galaksen og lyser opp.
Forskerne tror ikke det gjelder JADES-GS-z14-0. De mener lyset skyldes mange unge stjerner.
Utviklet seg raskt
Siden astronomer begynte å bruke James Webb-teleskopet, har de oppdaget noe som er litt rart.
En del galakser fra det tidlige universet er større og har sterkere lys enn forskerne trodde de skulle ha.
Galaksene ser ut til å ha utviklet seg raskt.
Det gjelder også den rekordgamle galaksen.
– Det er fantastisk at universet kan lage en slik galakse på bare 300 millioner år, sier Stefano Carniani som var med på den nye forskningen, i en pressemelding.
Så tegn til oksygen
Forskerne fant også bevis for at det var oksygen i galaksen for så lenge siden.
I begynnelsen fantes det bare veldig lette grunnstoffer som hydrogen. Oksygen og andre tyngre grunnstoffer er laget senere i stjerner eller stjerneeksplosjoner.
At det var oksygen til stede i den eldgamle galaksen var overraskende, sier Stefano Carniani, i en artikkel på hjemmesiden til James Webb-teleskopet.
Dette tyder på at flere generasjoner med digre stjerner allerede hadde levd og dødd der.
– Til tross for at galaksen er så ung, jobber den allerede hardt med å skape grunnstoffene som er kjent for oss på jorden, sier Zihao Wu, som også var med på forskningen, i en annen pressemelding.
Flere kandidater
Forskning.no har tidligere meldt om andre galakser som kunne være de fjerneste og eldste.
Galaksen CEERS-93316 ble først antatt å være dannet bare 235 millioner år etter big bang. Men dette var ikke bekreftet med spektroskopi.
Med spektroskopi studerer forskere markører lyset. Da kan de se hvor mye lysbølgene er strukket ut, og dermed hvor langt lyset har reist.
Da det ble gjort spektroskopi, viste det seg at CEERS-93316 var rundt 1,2 milliarder år yngre enn først antatt, ifølge Gadget.com.
Avstanden til de to nye rekordgamle galaksene er bekreftet med spektroskopi.
Mulig å finne enda eldre galakser
Forskerne tror det vil være mulig å oppdage enda eldre galakser med James Webb-teleskopet.
– Vi kunne ha oppdaget denne galaksen selv om den var ti ganger svakere, sier Brant Robertson, som deltok i studiene.
– Det betyr at vi vil kunne se eksempler enda tidligere i universet, sannsynligvis inn i de første 200 millioner årene.
