Hvorfor sluttet noen galakser å lage stjerner?
Noen av galaksene i verdensrommet har ikke født nye stjerner på over ti milliarder år. Nå tror forskerne de vet mer om hvorfor.
Galaksen vår har vært en fødestue for stjerner i utrolig lang tid.
Det er mellom 10 og 13 milliarder år siden de første stjernene i Melkeveien begynte å lyse. Siden har utallige stjerner dødd i svære eksplosjoner, mens nye stjerner er blitt født. På noen steder i galaksen vår fødes det stjerner enda!
Men slik er det ikke i alle galakser i verdensrommet.
Noen galakser sluttet å lage stjerner for veldig, veldig lenge siden. Det er over ti milliarder år siden de fødte nye stjerner.
Hvorfor er det slik?
En gruppe forskere har klart å finne ut mer om saken.
Ser bakover i tida
Men, vent.
Hvordan kan vi i det hele tatt vite når en galakse sluttet å lage nye stjerner?
Det er bare hundre år siden vi først oppdaget at det fantes andre galakser enn Melkeveien. Hvordan kan vi da vite noe om ting som skjedde i disse galaksene for milliarder av år siden?
Det kan vi vite, fordi vi kan se bakover i tida!
Fakta om galakser
- En galakse er en samling på millioner eller milliarder av stjerner.
- Jorda befinner seg i en galakse som vi har kalt Melkeveien.
- Det finnes milliarder av andre galakser i verdensrommet. Men de ligger veldig langt borte.
- Den nærmeste store galaksen utenom Melkeveien, kalles Andromeda. Den ligger 2,5 millioner lysår fra jorda. Du kan se Andromeda som en litt tåkete lysprikk på nattehimmelen.
- Menneskene trodde lenge at Andromeda og andre slike tåkete lysprikker var en del av Melkeveien. Først i 1925 klarte forskeren Edwin Hubble å beregne hvor utrolig langt unna Andromeda lå. Da ble det klart at Andromeda og andre tåker var egne galakser.
Bildet viser Andromeda-galaksen og er tatt av NASA/JPL-Caltech.
Lys og lysår
Grunnen til at vi kan se bakover i tida, er at lys beveger seg veldig fort. Men ikke uendelig fort.
Det tar omtrent åtte minutter for lyset å reise fra sola til jorda. Du kan si at avstanden mellom jorda og sola åtte lysminutter. Men andre ting i verdensrommet er mye lengre unna.
Den nærmeste stjerna, Alpha Centauri, ligger over fire lysår unna oss. Det betyr altså at stjernelyset vi nå ser, ble sendt ut fra Alpha Centauri for fire år siden. Vi ser altså hvordan stjerna så ut for fire år siden!
Og hvis romvesener blåste hele stjerna i fillebiter i dag, ville vi ikke merket det før om fire år!
Fjerne galakser og langt tilbake
Jo lengre ut i verdensrommet du kikker, jo lengre tilbake i tida ser du.
I de siste åra har forskerne greid å se galakser som ligger mange milliarder lysår unna jorda. Men da ser de jo ikke galaksene slik de er i dag. De ser dem slik de så ut for milliarder av år siden!
Slik har forskerne sett at noen av disse galaksene allerede hadde sluttet å lage nye stjerner for 10 til 12 milliarder år siden.
Og nå har forskeren Katherine E. Whitaker og samarbeidspartnerne hennes altså funnet ut litt mer om hvorfor.
Tom for gass
Forskerne har brukt fantastisk sterke teleskoper til å kikke nærmere på de døde galaksene. Observasjonene viser at de rett og slett har sluppet opp for gass!
Stjerner blir nemlig dannet ved at store skyer av gass trekker seg sammen, til de til slutt blir til glovarme klumper.
Når galaksene dannes, finnes det massevis av slik gass i dem. Og etter hvert som gassen brukes opp, klarer galaksen ofte å trekke til seg mer gass fra verdensrommet utenfor. Dessuten lages det også gass når gamle stjerner eksploderer.
Men i de døde galaksene finnes det ikke nok gass til å lage nye stjerner. Det hadde ikke forskerne ventet.
Mysterium
Nå er det store spørsmålet: Hvorfor finnes det ikke nok gas?
Det er et mysterium.
Har galaksen klart å bruke opp all gassen sin veldig fort, lurer Withaker og de andre forskerne. Eller har noe skjedd, slik at gassen er blitt blåst ut av galaksen? Eller finnes gass der ennå, men bare i en form som ikke kan brukes?
Forskerne vet for eksempel at veldig varm gass ikke kan bli til stjerner.
Her er det massevis å finne ut av for framtidas forskere!
Kilder:
