Dette spøkelset var en gang en gigantisk stjerne
Med røntgen-briller kan du se Velatåken som et av de sterkeste lysene på himmelen.
Om natta er himmelen full av stjerner som stråler mot oss. Du kjenner kanskje stjernebilder, som Karlsvogna eller Orion med beltet.
Men visste du at ikke all stråling på himmelen er synlig?
Hvis du hadde røntgen-briller, ville du for eksempel se noe helt annet på nattehimmelen.
Rare, ukjente lys ville skinne mot deg. Og et av de aller sterkeste lysene på hele himmelen ville være Velatåken.
Enorm eksplosjon
Velatåken er restene etter en vanvittig eksplosjon som skjedde for 11.000 år siden. Det er egentlig ganske nylig, når man tenker på at universet er mange milliarder år gammelt.
Den gangen fantes en kjempestor stjerne der Velatåken ligger i dag.
Stjernen hadde nådd slutten av livet sitt. Den eksploderte i en super-gigantisk eksplosjon – en supernova.
Det meste av stoffet som hadde vært i stjernen, ble blåst utover i en diger sky. Et slags spøkelse av stjernen som en gang lå der.
Det er denne skyen vi i dag kaller Velatåken. Og nå har forskere lagd et veldig skarpt bilde av den.
Sjokkbølger
Forskerne har brukt teleskopet VLT Survey Telescope, ved European Southern Observatory i Chile i Sør-Amerika.
De har tatt en hel masse bilder av Velatåken og satt dem sammen til ett eneste superbra foto.
På bildet kan du se støvet fra den ødelagte stjernen som rosa og oransje bånd.
Det var de voldsomme sjokkbølgene fra eksplosjonen som formet støvet til tråder. Og all energien som ble sluppet fri får dem til å lyse den dag i dag.
De lysende prikkene er andre stjerner som ligger foran restene etter supernovaen.
En av de nærmeste supernovaene
Hvis du hadde røntgen-briller og bodde på den sørlige delen av jorda, ville du altså kunne se tåken som en stor flekk på himmelen. Den ville dekke et område like stort som ni fullmåner!
Det er fordi supernovaer blåser gass og støv ut over enorme områder. Og fordi Velatåken ligger ganske nær oss: bare 800 lysår unna.
Den er en av de nærmeste restene etter en supernova som forskerne vet om.
