Denne mest klumpete delen av en satellitt brenner ofte ikke opp hvis den havner i jordas atmosfære. Det ville norske ingeniører og tyske forskere gjøre noe med.

Se hvordan satellitten smelter

Eksperimentet etterligner det som vil skje hvis en satellitt styrter mot jorda.

Publisert

Egentlig skal satellitter gå i bane rundt jorda. Der gjør disse svevende maskinene mange nyttige oppgaver for oss.

Takket være de susende små kan vi snakke mobiltelefon, se på TV og spå hva slags vær det kommer til å bli i morgen.

Men noen ganger havner satellitter inn i atmosfæren til jorda. Da kan store klumper med metall komme susende ned mot bakken.

Det kan bli farlig for mennesker og dyr.

Derfor vil de som lager satellitter at hele den svevende maskinen skal brenne opp hvis den kommer inn i atmosfæren.

Her kan du se hva som skjedde da romforskere testet ut dette i et eksperiment i Tyskland:

Ekstrem vindtunnel

Videoen viser en del av en satellitt som smelter. Den har blitt satt inn i en helt spesiell vindtunnel.

Det er nemlig ikke vanlig luft som blåser gjennom tunnelen. Luften er ekstremt varm og elektrisk ladet. Enorme mengder energi har forvandlet lufta til det som kalles plasma.

Slik er også luften helt ytterst i jordas atmosfære.

Norsk satellitt-del

Satellitt-delen på videoen er laget av det norske selskapet Kongsberg. De lager våpen, men også maskiner som skal ut i verdensrommet.

Sammen med tyske romforskere har de forandret flere ting på denne norske delen av en satellitt.

Ingeniørene har for eksempel byttet ut de noen av skruene med skruer som smelter lettere.

Målet er at vi som er nede på bakken, skal være trygge når satellitter havner i atmosfæren vår.

Over hodene våre flyr flere tusen satellitter. Og det blir stadig flere av dem.

Hvorfor ramler ikke alle satellitter ned på bakken?

Samtidig er det ganske rart å tenke på at tusenvis av slike maskiner fyker rundt og rundt jorda – uten å ramle ned.

Når du hopper, vil tyngdekraften trekke deg ned igjen på bakken. Og på samme måte vil jorda trekke satellittene mot seg.

Men samtidig beveger de små maskinene seg i stor fart rundt jorda.

Det hindrer dem fra å falle ned i jorda. På samme måte som månen.

Vitenskapsmannen Isaac Newton som beskrev dette for første gang. Og du kan lese forklaringen i denne saken på ung.forskning.no.

Endring 01.07.2021: I siste avsnitt er «Men det skjer noe mer. Jorda beveger seg nemlig også vanvittig fort rundt sola. Derfor faller hverken månen eller (de fleste) satellitter ikke ned i jorda» rettet til «Men samtidig beveger de små maskinene seg i stor fart rundt jorda. Det hindrer dem fra å falle ned i jorda. På samme måte som månen»

Kilder

Artikkel om prosjektet på nettsidene til den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Artikkel om satellitter i Store norske leksikon.

Powered by Labrador CMS