Jorda slik dan kan ha vært for 4,5 milliarder år siden - og nå.
Jorda slik dan kan ha vært for 4,5 milliarder år siden - og nå.

En gang lignet jorda på Venus, tror forskere

Forskere har undersøkt hvordan det var på jorda, da den var ung.

Hvis du hadde en tidsmaskin, og reiste 4,5 milliarder år bakover i tiden, kunne du besøkt jorda da den var nyfødt.

Men du burde ikke lande. På denne tida var nemlig hele overflaten av planeten vår et brennende hav av smeltet magma.

Så, hva med lufta? Hva slags atmosfære blir det egentlig når bakken bobler og brenner?

Nettopp det har forskeren Paolo Sossi og samarbeidspartnerne hans prøvd å finne ut av.

Stoffer i stein

Men hvordan skal man egentlig finne ut hva som var i lufta for milliarder av år siden?

Sossi og gjengen brukte en finurlig metode til å prøve seg fram til svaret.

Det er nemlig slik at vi har funnet steiner som ble til på dette tidspunktet. De ble skapt da planeten begynte å kjølne, og magmaen på overflaten størknet til stein.

Stoffene som fantes i atmosfæren den gangen påvirket magmaen mens steinen størknet. Det betyr at de kjemiske stoffene i de gamle steinene kan fortelle om atmosfæren. Men det er ikke så lett å finne ut hva!

For å finne svaret, måtte forskerne gjenskape fortida.

2000 varmegrader

Sossi og samarbeidspartnerne lagde mange små prøver av stoffer som etterlignet magma. De varmet prøvene opp til 2000 varmegrader, og så blåste de mange forskjellige blandinger av gass forbi de smeltede prøvene.

Etterpå lot de prøvene størkne til stein.

Nå kunne forskerne sammenligne alle de ulike prøvene med steinene fra fortida, for å finne ut hvilke som lignet mest. Dermed kunne de finne ut hvilke gasser atmosfæren inneholdt den gangen.

Lignet på Venus

Forsøket viste at atmosfæren rundt den unge jorda bestod av veldig mye av klimagassen CO2, og litt nitrogen og vann.

Den lignet antagelig ganske mye på atmosfæren som finnes på planeten Venus i dag, mener forskerne. Trolig var de to planetene temmelig like i begynnelsen.

Men det er de ikke i dag!

Under den tykke, kvelende atmosfæren, holder overflaten på Venus 460 varmegrader. Alt CO2-et i atmosfæren lager en sterk drivhuseffekt som holder på varmen.

Hvorfor er de to planetene blitt så forskjellige, hvis de startet ganske likt?

Sol og sjø

Forskerne tror det handler om avstanden til sola. Og vann.

Venus ligger nærmere sola, og ble dermed litt varmere i utgangspunktet. Dette gjorde at vannet på planeten fordampet og etter hvert forsvant ut i verdensrommet, tror forskerne.

På den litt kjøligere jorda ble vannet derimot værende. Det samlet seg til hav, som begynte å ta til seg CO2 fra atmosfæren.

Og med mindre CO2, ble det etter hvert kjøligere.

Til slutt hadde vannet på jorda sugd til seg nesten alt CO2-et. I dag er det bare bitte litt av dette stoffet i atmosfæren.

Og slik kan det altså ha gått til at vi har en blå og behagelig planet å leve på, mens Venus fortsatt er et glohett mareritt.

Kilder:

  • Paolo Sossi er forsker ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i Sveits.
  • Han og samarbeidspartnerne har skrevet om funnene sine i en artikkel som nå er pulisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.
  • Forskerne forteller om funnene sine i en pressemelding fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich.
Powered by Labrador CMS