Du kan pille ut så mange buser som du bare orker, men nesa vil alltid lage mer snørr.

Den lager litt snørr hele tiden. Alt som kommer ut av nesa, bortsett fra neseblod, er snørr.

Men når vi er forkjøla, går nesa i gang med å lage ekstra mye snørr.

Hvorfor det?

Viruset kommer

Det begynner ofte med at vi blir smittet av et lite virus. Det er ikke farlig, men viruset har en plagsom plan.

Først kryper det inn i nesa. Så videre inn i nesebor-veggene. Hva skal det der?

Inne i cellene i nesebor-veggen lager viruset mange flere virus. Etter et par dager blir det betennelse der inne.

Det er da vi merker at vi er forkjøla. Og vi kjenner at snørrflommen er på vei.

Ta fram snytepapiret

Det er kroppen vår som lager betennelsen. Betennelsen tar nemlig knekken på virusene.

Det er jo bra, men ikke så deilig. Nesa blir tett, vi nyser og blir såre i halsen.

Når vi er forkjøla lager nesa også mer slim. Og inne i nesa pipler det også ut litt ekstra vann fra kroppen.

Alt sammen blir en deilig elv av snørr som du må fange i snytepapiret.

Ekkelt? Kanskje. Men faktisk bør vi takke snørret!

Heia snørr!

Snørret blir ikke akkurat feiret som en helt. Hvorfor ser vi ikke buser og snørr i filmer og musikkvideoer? Blod og tårer får jo så mye oppmerksomhet!

Snørr får ingen hurrarop. Det er bare ekkelt. Men snørret er kjempenyttig for oss, enten vi er syke eller ikke. Snørret tar nemlig ut søpla.

Nesehårene våre fanger opp bakterier og virus, støv, pollen og annet rusk og rask. Det får ikke komme ned i lungene våre.

Snørret skuffer alt sammen ut av nesa igjen – eller ned i magesekken.

Noen mener til og med at snørr kan være sunt. Hvis du spiser snørr, får du i deg bakterier som senere kan beskytte kroppen mot nye bakterieangrep.

Det finnes ikke noe nøyaktig svar på hvor mye snørr et menneske kan lage. Noen lager mer enn andre – det er helt normalt.

Men farlig er det altså ikke!