Kan du drepe koronaviruset på ett minutt hvis du setter en sprøyte med antibac i armen?

«Ha, ha, veldig morsomt» vil du sannsynligvis svare.

Men denne ideen luftet faktisk USAs president Donald Trump i april i år.

Falske nyheter

Etter at han ble president i 2016 har det blitt mye snakk om falske nyheter.

Trump snakker mye om det selv. Han mener ofte at det mediene skriver om ham er feil.

Men han sprer også mye av det amerikanerne kaller «fake news» selv, mener forskere.

Kan være farlig å tro på tull

De har prøvd å telle hvor mange falske nyheter om koronaviruset som kommer fra Donald Trump.

Forskningen deres viser at den amerikanske presidenten var nevnt i nesten 4 av 10 artikler som sa noe feil om viruset.

Dette kan være farlig, mener forskerne.

Mange kan få alvorlige problemer med helsa, hvis de tror på mirakelkurene som de fleste av disse artiklene handler om.

Og mange i USA tror jo at det presidenten sier må være sant.

Vanskeligere å skille sant fra falskt

Det er likevel ikke Trump som har funnet opp falske nyheter, sa forsker Bente Kalsnes på et foredrag under Ungdatakonferansen nylig.

Hun forsker blant annet på falske nyheter hos Høgskolen Kristiania.

Det er ikke noe nytt at folk sprer tull og tøys.

Men i de siste årene har det blitt mye vanskeligere for folk å skille mellom hva som er sant og tull, mener hun.

Eldre ikke så vant med nett

En årsak til at det har blitt vanskeligere, er at vi nå får det meste av informasjonen vår på nett.

Kalsnes har funnet ut at eldre ikke har så lett for å skille hva som er sant og falsk. Det handler nok om at de ikke har lært seg å sjekke nettadressen eller navnet på nettsiden de er inne på.

Eldre folk har dessuten lettere for å spre falske nyheter, fordi de deler så mye på Facebook.

Barn og unge har lært på skolen hvordan de skal sjekke om noe er tull eller ekte på nett, mener hun.

De er heller ikke så ivrige etter å dele ting på Facebook.

Derfor er det ikke så mange unge som deler usann informasjon, sier Kalsnes.

Færre unge leser nyheter

Unge bruker helt andre medier enn eldre, forteller forskeren.

Færre og færre leser nyheter, både på papir og på nett. Unge folk bruker mye mer tid på sosiale medier som SnapChat, YouTube og TikTok enn før.

Men det er en fare med sosiale medier. Du kan få et inntrykk av at alle rundt deg tror på akkurat det samme, selv om det faktisk ikke er sånn.

Og fordi de er vennen dine, tror du mer på det de skriver.

Vet du at det er sant?

Hvis en venn av deg skriver eller sier noe rart, kan det være vanskelig å si at du tror det er tull, sier medieforskeren.

Da er det lettere å spørre: Hvor har du dette fra? Vet du at dette er sant?

Kalsnes mener at det blir lettere og lettere å bli lurt. Derfor er det kjempeviktig at alle er oppmerksomme på at det de leser kan være usant.

Hennes tips er å sjekke nettadressen og navnet på siden du er inne på.

Navn på journalisten?

I denne og alle andre artikler du leser på ung.forskning.no, så står navnet til den som har skrevet artikkelen øverst.

Om du finner noe som er feil i denne artikkelen, kan du ta kontakt med meg som har skrevet dette.

Er du inne på en nettside hvor det ikke står navn på hvem som har skrevet det du leser, så er det større grunn til å være kritisk til det som står der, mener Bente Kalsnes.