Sjokolade er laget av kakao, kakaofett og sukker. Du kan drikke den eller spise den som biter eller i kaker og is. Du får sjokolade med melk, nøtter, karamell, frukt, salt, chili og veldig mye annet godt.

Kakao lages av bønner fra kakaotreet. Disse bønnene har vi mennesker spist veldig lenge, kanskje mer enn 2000 år.

Først ute var maya-indianerne i Mellom-Amerika. De brukte kakaobønner som penger og ofret kakao til gudene sine.

Drikke uten sukker

Den spanske sjømannen og eventyreren Kristoffer Columbus brakte sjokoladen til Europa for 500 år siden. Her ble den drukket, ikke spist som i dag. Drikken ble regnet som meget eksklusiv, men de brukte ikke sukker.

Derfor er det ikke sukkeret alene som gjør at vi spiser sjokolade, mener Einar Risvik. Han jobber på Nofima, der de forsker på mat.

Belønning i en sjokolade

Dopamin er et stoff i hjernen vår. Når vi har det fint, lager hjernen mer av dopaminet. Det gir oss en behagelig følelse og kjennes som en belønning.

– Det finnes stoffer i sjokolade som ligner på dopamin, forteller Risvik.

– Det gjør at vi mennesker til en viss grad blir oppfordret av hjernen vår til å spise mer. Og når vi ser sjokolade, blir vi minnet om den behagelige følelsen vi hadde da vi spiste den.

Når det er sukker i sjokoladen, blir den enda bedre for oss. For Risvik kan fortelle at sukker er noe vi alle er født med evnen til å like.

Ni kilo sjokolade i året

Vi spiser mye sjokolade i Norge. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 9,36 kilo i året. Det gjør oss til et av de fem landene i verden som spiser mest sjokolade, ifølge Einar Risvik.

Men de spiser ikke like mye sjokolade overalt i verden. I mange land spiser de lite sjokolade, som for eksempel i Kina. Nordmenn spiser 100 ganger mer sjokolade enn kineserne.

Hardt fett som ikke smelter i varmen

Risvik forklarer at når folk i enkelte land spiser lite sjokolade, så er det ikke fordi de ikke liker det.

Det handler mer om at sjokolade i dag blir spist i plater og biter. Sjokoladen inneholder mye fett, som gjør at den smelter i munnen.

Det går ikke så bra i land som er varme eller der de mangler mulighet til å kjøle ned maten. Der må de bruke fett som holder seg hardt, selv om det er varmt. Da smelter ikke sjokoladen i munnen og smaker ikke lenger så godt.

Munnen både føler og smaker

Risvik forteller at sjokolade med hardere fett ikke gir samme gode følelsen. Derfor spiser folk i varme land mindre sjokolade enn i kalde land.

– Følelsen mat gir i munnen er enda viktigere enn smak for om folk liker noe, forteller Risvik. – Og forskjellene i munnfølelse kan være svaret på hvorfor ikke alle i hele verden liker sjokolade like godt.

Så hva ville skje med forholdet til sjokolade om alle vokste opp i et kaldere klima?

– Det vet jeg ikke, svarer matforskeren. – Men jeg tror at mange flere ville likt sjokolade, men ikke absolutt alle.