Lauri Vallo og Joonatan Seppänen bor i landet som topper verdens lykkemåling. Seppänen har på seg en drakt som ligner litt på en russedress, men det er en slags studentdress som finnene bruker på studentfester. Dressen er blå fordi han er ingeniørstudent.

Finnene er verdens lykkeligste folk, men det gjelder ikke de unge

– Forskning viser at livskvalitet kan trenes, sier psykolog.

Publisert

– Vi har blitt vant til å komme på førsteplass, sier Joonatan Seppänen.

Han og kompisen Lauri Vallo bor i det FN kaller verdens lykkeligste land. Hvert år gjøres nemlig en lykke-undersøkelse i 140 land.

– Samtidig stemmer ikke resultatet helt for oss unge, sier Vallo.

Faller ned på lista

Finland har gjort det best på lykkemålingen de siste syv årene.

Men Vallo har rett. Hvis vi bare tar med de unge, faller Finland ned på 7. plass.

Norge går fra 7. plass og helt ned til 20. plass.

– Lykkemålingen viser at unge i Norden, utenom Island, er litt mindre fornøyde enn de eldre, sier psykolog Espen Røysamb.

FNs lykkerapport

  • 100.000 mennesker i cirka 140 land skal svare på spørsmål om livet sitt.
  • Finland har blitt kåret til verdens lykkeligste land de siste syv årene.
  • Norge ble kåret til det lykkeligste landet i 2017.
  • I 2024 kommer Norge dårligst ut av de nordiske landene.
  • Eldre er lykkeligere enn unge i Norge, Finland, Sverige og Danmark. 

Mindre rustet?

I landene som kommer lenger ned på lykke-lista, er det som regel motsatt.

De unge har det bedre i Brasil, Japan og India.

Hvorfor er det slik?

Noen mener at unge i Norden har blitt vant til å ha det så bra. 

Møter vi på motstand, slik som en pandemi, er vi kanskje dårligere rustet til å håndtere det.

– Vi må huske på at vi fortsatt kommer høyt opp. Og så må vi ta nedgangen på alvor, sier Røysamb.

Topp 10 blant unge på FNs lykkemåling:

1. Litauen

2. Israel

3. Serbia

4. Island

5. Danmark

6. Luxemburg

7. Finland

8. Romania

9. Nederland

10. Tsjekkia

Lave og høye forventninger

De to unge finnene har noen tanker om hvorfor eldre i Finland gjør det så bra på målingen.

– Det har vært vanlig å tenke at man ikke skal forvente for mye, sier Vallo. 

Lave forventninger er enklere å innfri.

Røysamb er enig i at det spiller inn. 

– Blant unge kan sosiale medier gjøre at forventningene bli høyere, sier han.

– Her ser vi plettfrie og fantastiske liv hele tiden. Vi sammenlikner oss med folk som reiser verden rundt, har den nyeste jakka eller den dyreste bilen.

Men forskning viser gang på gang at det ikke er nye ting eller mye penger som gjør oss lykkelige.

Espen Røysamb er professor på Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Hva vil du gjøre?

– Du må rett og slett ta deg tid til å tenke over hva som er viktig i livet ditt, sier Frank Martela. 

Han er lykkeforsker på Aalto-universitetet i Finland.

– Som barn blir du fortalt hva du skal eller bør gjøre. Det slutter brått når du blir eldre, sier han.

Som 15-åring skal du kanskje leve i 70 år til. Du blir nødt til å ta noen valg.

– Hvis ikke kan vi ende opp med å leve uten mål og mening, sier han.

Røysamb anbefaler å tenke fram i tid. 

– Hvor vil du se deg selv om tre eller fem år? Det gir retning i livet og energi til endring, sier han.

Frank Martela forsker på hva som gir livet mening. Han er professor ved Aalto-universitetet i Finland.

Forsker på skoleelever

Du kan tenke framover i tid, men forskerne har også lykke-tips du kan bruke i dag.

Du kjenner kanskje til kostholdsrådenes «5 om dagen» om frukt og grønt?

– Vi har det samme for livskvalitet, sier Røysamb.

Britiske forskere har laget fem punkter de mener vi bør huske på hver dag:

1. Å være oppmerksom. 

2. Å være aktiv. 

3. Fortsette å lære. 

4. Å knytte bånd. 

5. Å gi.

– Forskning viser at livskvalitet kan trenes, sier Røysamb.

Nå testes disse punktene ut blant elever på 5.-10. trinn i Moss kommune. Resultatene kommer til høsten.

– Dette er punkter du kan fokusere på i ditt eget liv også, sier Røysamb.

Kilde:

Kapittel 2: Happiness of the younger, the older, and those in between, John F. Helliwell et al. DOI: http://doi.org/10.18724/whr-f1p2-qj33

Powered by Labrador CMS