Nesten alle som forsker på klima er enige om at klimaendringene er et alvorlig problem og at verden blir varmere.

De er også enige om at det først og fremst er menneskets skyld.

Men noen tviler fortsatt.

En av dem som var skikkelig i tvil, er Jens Ulltveit-Moe, en av Norges rikeste personer. For noen år siden syntes han at dette med klimaendringer var noe skikkelig mas. Han trodde noen fant på dette bare for å plage de som er rike.

Men da han leste en klimarapport fra FN, ble han veldig skremt. Han skjønte at det var alvor, skriver nettstedet KlimaOslo.

En sniktitt inn

Nå har han gitt Universitetet i Oslo 70 millioner kroner til å bygge Klimahuset. Mange andre har også gitt store gaver til huset der særlig barn og ungdom skal lære mer om klimaendringene.

Onsdag 17. juni åpner Klimahuset i Botanisk hage i Oslo. Både kronprins Haakon og ministeren for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, kommer da for å åpne det.

Vi i UNG forskning.no fikk lov til å ta en sniktitt inn i huset.

Det gjorde også Kaisa Hildershavn Heier, Akasch Adrian Pillai og Nelly Midthjell Sivertsen fra 9. trinn ved Fyrstikkalleen skole i Oslo.

Hva skjer når temperaturen stiger?

I Klimahuset er det et rom der du kan titte inn i en boks og få se hvordan det blir på jorda om temperaturen i gjennomsnitt øker med 1,5 grader, 3 grader eller 6 grader.

Vi får vite at det blir mer fattigdom og sult. Hetebølgene vil bli kraftigere og lengre. Både planter og dyr dør ut.

I en av boksene ligger det en død hare.

– Dette er en litt trist del av utstillingen, sier Brita Slettemark. Hun er leder for Klimahuset.

Men Slettemark er ikke opptatt av å skremme noen. Hun håper at et besøk kan gi håp.

– Jeg vil at de kommer ut med en følelse av at de har styrke og evne til å selv å spille en rolle for et bedre miljø og klima.

– Du trenger ikke å gjøre så store ting. Selv de små grep nytter. Som å plukke plast eller sortere søppel, sier hun.

Lærte masse nytt

Kaisa, Akasch og Nelly er alle interessert i klimaspørsmål, men syntes at de lærte masse nytt av utstillingen.

– Jeg lærte for eksempel at soya som blir plantet i den ødelagte regnskogen i Sør-Amerika, blir brukt til fôr dyrene vi spiser i Norge, sier Nelly.

Kaisa lærte at når temperaturen stiger i verden på grunn av klimaendringene, blir det flere stormer som ødelegger hus. Derfor blir mange fattige mer påvirket av klimaendringene enn rike.

Hvem er du?

Akasch likte spesielt godt en del av utstillingen der du kan teste deg selv og se hvem du er i klimaspørsmålet.

– Dette var en annerledes måte å lære på. Jeg ble kjent med meg selv ved hjelp av dilemmaer jeg skulle svare på. Vi fikk en QR-kode som skulle skannes, og så skulle vi svare på forskjellige spørsmål om hva vi selv ville gjøre. Til slutt fikk jeg en profil. Da fikk jeg vite at jeg var en aktivist, sir han fornøyd.

De tre ungdommene er opptatt av hva de selv kan gjøre i hverdagen. Kaisa og Akasch er opptatt av at de ikke skal spise så mye kjøtt. Nelly er opptatt av å unngå matsvinn og at hun ikke skal kjøpe seg så mye unødvendig.

Et bilde som blir stadig mer tydelig

Brita Slettemark håper at vi skal gå ut av Klimahuset og forstå at forskerne nå vet nok. Klimaet har endret seg til alle tider. Men nå vet de at det i stor grad vår skyld.

Til å finne ut av dette bruker det som heter klimamodeller. Det er en forenklet måte å vise hvordan hele klimasystemet virker, på samme måte som en modellbil er en forenklet versjon av en bil. På utstillingen kan du se forskjellig utstyr som brukes for å måle og undersøke været, for eksempel værballonger.

Alle dataene forskerne får når de måler, legges inn i matematiske modeller.

For å vise hvordan disse fungerer viser utstillingen et foto av en jente.

På det første bildet er hun veldig uskarp. På neste er hun skarpere. Jo mer data du får inn i fotografiet, jo tydeligere kommer ansiktet hennes fram.

Nå har forskerne lagt så mye data inn i klimamodellene sine skjer det samme. Bildet blir tydeligere. Nå er det så skarpt at de føler seg sikre på at klimaet på jorda endres raskere enn det som er naturlig, på grunn av oss mennesker.

Saken er oppdatert.