Hvis du går ut en kjølig vintermorgen og ser på nysnøen, kan du se at snøkrystallene finnes i utrolig mange forskjellige, sekskantede former.

Oppstår snøkrystaller av bare vann, eller trenger de noe mer?

– Ja, det er faktisk bare rent vann, sier Ola Nilsen. Han er forsker ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo.

Snøkrystaller kan gjerne ha et støvkorn eller noen andre partikler å bygge seg rundt, men de må ikke ha det for å danne krystaller, forklarer han.

Livet til en snøkrystall

Ola Nilsen forklarer livet til en snøkrystall omtrent sånn:

Den starter som vanndamp. Når temperaturen synker, blir den tettere og tettere, og kaldere og kaldere, til den første krystallen blir til.

For at det skal bli en snøkrystall må mange hydrogen-atomer og oksygen-atomer sette seg ved siden av hverandre i et krystallmønster.

Og sånn stabler de seg helt av seg selv.

Hvorfor blir de sekskantede?

– Det er fordi de krystalliserer heksagonalt, altså sekskantet, sier Ola Nilsen.

Denne lille snøkrystallen blir større når andre vannmolekyler fester seg på den. Men vannmolekylet fester seg ikke hvor som helst på krystallen.

Molekylet beveger seg rundt til det finner en lur plass. Og det lureste er å plassere seg i mønster med resten av krystallen, for da sitter molekylet best fast.

Snøkrystall med bare vann?

Når temperaturen synker under null grader, kan vanndråper begynne å krystallisere seg.

Men hvis en snøkrystall skal bli til av bare vann, må det være veldig kaldt.

– Hvis det ikke er et eneste støvkorn som vannmolekylene kan bygge seg rundt, må det være så kaldt som 40 minusgrader før atomene begynner å lage krystaller, sier Ola Nilsen.

Hvorfor noen små og noen store?

Når det snør, kan du se alle snøfnuggene i forskjellige størrelser som daler ned og legger seg som et lag med helt ny snø.

Snøfnugg er mange snøkrystaller som har kollidert i hverandre. Men hvorfor er noen snøfugg store mens andre er små?

– Det er mange grunner til det. Det har mye å gjøre med hva temperaturen og fuktigheten er, forteller Ivar Berthling.

Han jobber i Forskningsrådet og har forsket på klima og temperaturer.

Ivar Berthling sier også at størrelsen på snøfnuggene har å gjøre med hvor lenge de er oppe i atmosfæren før de blir for tunge og faller ned på bakken.

– Jo lenger de får være opp i atmosfæren, jo større blir de, sier han.

Kilde:

Om snøkrystaller, Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.