Her kan du se videoen på YouTube.

Hele julekalenderen finner du her.

Ellen Tjørnhom Bøe jobber som museumspedagog på Arkeologisk museum ved UiS, og har en stor interesse for gamle teknikker for farging av garn og tekstiler. I forhistorien ble skjoldlus fra kermeseika, som vokser lenger sør i Europa, brukt til å farge klart rødt.

En høvding som ble begravd ca. i år 475 i Gloppen i Nordfjord hadde ei trøye som var farget med kermeslus.

Men etter at Columbus hadde funnet sjøveien til Amerika fikk vi kjennskap til at kochenillelusene som lever på fikenkaktus i Mexico, kan brukes til rødfarging. I dag dyrkes kaktusene blant annet på Kanariøyene for lusenes skyld.

Kochenillelusene er lettere å høste enn lus i kermeseika og lever i tette kolonier på kaktusbladene.

Det er de 5 mm store vingeløse hunnlusene som brukes til farging. Lusene inneholder fargestoffet karminsyre C22H20O13 som gir rød farge i surt fargebad og fiolett i basisk bad.

Fargen brukes også i mat, for eksempel i røde pølser, i godterier og til maling på kakemenn. Også i sminke brukes dette fargestoffet.

Fargestoffet har koden E120. Fargen har alltid vært svært ettertraktet, og kardinalenes høye hatter som blir brukt i prosesjonen under innsettelsen av ny pave har blitt farget med kochenille.

For å få ut fargestoffet, knuses lusene og legges i bløt i en til to dager før fargingen skal skje. Vi heller deretter mer vann i fargestoffet og varmer opp til ca. 40 grader før det ferdig beisete garnet legges i.

Fargebadet varmes opp til 80-90 grader, og vi holder det på den temperaturen i cirka en time før garnet kan tas ut og skylles.