Her kan du se videoen på YouTube.

Hele julekalenderen finner du her.

Ellen Tjørnhom Bøe jobber som museumspedagog på Arkeologisk museum ved UiS, og har en stor interesse for gamle teknikker for farging av garn og tekstiler.

Rødt er livets farge og fargen på friskt blod. Rødt brukes ved høytider og religiøse feiringer over hele verden, og rødt er julens farge. Kongekapper har ofte vært høyrøde.

Det er de klare røde fargene som alltid har vært mest attraktive. Bergmalerier er malt med rødt. Noen ganger er blod blandet inn i malingen.

Rødfarge på tekstiler kan man få av røttene til noen planter i maurefamilien, som hvitmaure, stormaure og gulmaure, som vokser vilt i Norge.

Krapprøtter kommer fra en annen plante i maurefamilien; krapp-planten, som vokser i vestlige deler av Asia og noen steder i Europa.

Røttene av krapp og maure inneholder fargestoffet alizarin, med den kjemiske formelen C₁₄H₇NaO₇S.

For at fargestoffet skal feste seg til garnet må garnet forbehandles. Det gjøres med alunsalt.

Denne behandlingen kalles beising og det ferdig beisede garnet er nå klart til å farges.

Røtter av krapprot knuses og legges i bløt en til to dager før fargingen skal skje. Fargestoffet blandes så med mer vann og garnet legges oppi når vannet er ca. 40 grader og varmes langsomt opp.

Fargestoffet i krapp slippes gradvis og temperaturen må ikke overstige 60-70 grader. Blir det varmere går fargen over til rustrød.

Garnet kan gjerne ligge i fargebadet i flere dager.Varmebehandling eller gjæring får de kjemiske prosessene til å skje slik at fargestoffet fester seg til garnet.