Saksedyr er lange og brune. De har et vedheng til halen som er formet som en tang eller saks.

Noen syns kanskje at saksedyr ser skumle ut, med de er helt ufarlige for oss. Klypesaksen er verken skarp eller sterk nok til å klype oss så det gjør vondt.

- De bruker tangen til å forsvare seg, til å jakte med og i paringsleken, sier Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er ekspert på insekter.

Hun har nettopp gitt ut en ny bok om insekter i Norge.

Saksen er ulik hos hunner og hanner

Du kan lett se forskjell på hunner og hanner ut fra fasongen på saksen.

Hannens tenger er buet, mens hunnens er rette med en liten krok ytterst.

Saksedyr er nattdyr, og ligger i skjul om dagen.

Om du ser et hvitt saksedyr, har det nettopp skiftet hud og ikke rukket å få vanlig farge ennå.

Gruer seg til å fly?

Saksedyr har vinger og kan fly. Om natten kan saksedyr fly mot utelamper. Flyge-vingene er foldet sammen under dekkvingene.

- Det er ikke lett å folde dem sammen riktig, forklarer hun.

Hver vinge må nemlig brettes forseggjort i rundt 40 lag! Omtrent som når du bretter papir for å lage mønster.

Noen ganger bruker saksedyrene derfor tangen som hjelp til å pakke flyge-vingene riktig sammen, forteller forskeren.

Kanskje ikke så rart at mange saksedyr bare flyr når de må.

- Det er kanskje fordi de gruer seg til å brette vingene sammen, sier hun.

Passer godt på barna

De fleste insekter passer ikke på barna sine. De bare legger egg, og så må de klare seg selv.

Mange av dem legger riktignok egg der ungene kan finne mye mat.

Saksedyrene passer derimot godt på sine små.

Vasker eggene

Hunnen hos vanlige saksedyr legger egg i en liten hule i jorda om høsten.

- Hunnen vasker og steller eggene gjennom vinteren så de ikke blir angrepet av sopp, forteller forsker Anne Sverdrup-Thygeson.

Det er veldig viktig for at eggene skal klare seg og bli til unger.

- Også etter klekking følger moren opp sine små og gulper opp mat til dem, forteller hun.

Om våren kan du ofte se slike familier av saksedyr tasse rundt sammen.

Spiser moren sin

Hos noen utenlandske arter vil ungene først forlate barndomshjemmet etter at moren har dødd.

Da spiser de henne.

- Forsøk har vist at denne rare adferden øker nymfenes sjanse for å overleve, sier Sverdrup-Thygeson.

Nymfene er det forskerne kaller de bittesmå insektungene.

Fire arter saksedyr i Norge

I Norge har vi fire norske arter. Vanlig saksedyr, skogsaksedyr, dvergsaksedyr og kystsaksedyr.

Dem du vanligvis ser i postkassen eller i hagen, er vanlig saksedyr.

Skogsaksedyret har ikke vinger.

I verden er det omtrent 2000 arter, de fleste bor i tropene der det er varmt og frodig.

De er naturens søppelryddere

Saksedyrenes antenner er lange og tynne, og hodet har en typisk bitemunn.

Saksedyr spiser alt fra planterester til døde smådyr.

Du finner dem ofte der det er fuktig, som mellom blader på bakken, eller i komposten.

Spiser bladlus

Har du foreldre som ergrer seg over bladlus på rosene? Da kan dere være glade om dere ser saksedyr. De spiser nemlig skadegjørere som bladlus og midd.

Iblant kan saksedyr slå seg til i postkasser eller komme inn i husene våre. De gjør ikke skade innendørs.

De liker trange steder som vinduskarmer eller dørkarmer.

Nesten utryddet

Ser du et kystsaksedyr, bør du være ekstra forsiktig med det. Det er nemlig ført opp på rødlisten over arter som er nær truet. Det betyr at det ikke finnes så mange av dem.

Anne Sverdrup-Thygeson er forsker ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Hun gir nå ut en bok om norske insekter fordi ingen andre har gjort det før. I den boken kan du lese mer om saksedyr og veldig mange andre insekter vi har i Norge.

Referanse:

Anne Sverdrup-Thygeson: Insekter i Norge. Bok, Kagge forlag, juli 2021.