Billen er ikke større enn et komma, og har ikke øyne. Men den har fått et stort navn. (Foto av Nelloptodes gretae: Michael Darby/Natural History Museum. Foto av Greta Thunberg: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix)
Billen er ikke større enn et komma, og har ikke øyne. Men den har fått et stort navn. (Foto av Nelloptodes gretae: Michael Darby/Natural History Museum. Foto av Greta Thunberg: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix)

Møt billen Greta!

Når forskere finne en ny art, må de gi den et vitenskapelig navn. Dette bitte lille krypet ble oppkalt etter Greta Thunberg.

Publisert

I virkeligheten har billen på bildet vært død i over 50 år.

Den gangen samlet noen forskere inn jord fra Kenya. Og nå har vitenskapsmannen Michael Darby kikket nærmere på denne jorda, i et skikkelig sterkt mikroskop. Hva tror du han fant?

Hauger av bitte små biller!

Blant disse billene var det flere som ennå ikke hadde fått et vitenskapelig navn. Da bestemt Darby seg for å oppkalle en av billene etter Greta Thunberg.

Kanskje litt fordi det 0,8 millimeter store insektet har to lange antenner som ligner fletter. Men mest fordi Darby er en stor fan av Greta.

– Hun er en flott forkjemper for å redde planeten, og hun er fantastisk flink, sier han.

Dermed ble billens vitenskapelige navn altså Nelloptodes gretae.

Hva er et vitenskapelig navn, og hvorfor trenger vi det?

Nelloptodes gretae høres kanskje ut som et rart navn. Det er fordi det er på språket latin. I dag er det faktisk ingen land som bruker det språket.

Så hvorfor i all verden gir vi artene i naturen latinske navn?

Det er den svenske forskeren Carl von Linné som har skylda. Den kjente forskeren var opptatt av planter, og i år 1758 begynte han å gi alle artene han fant latinske navn.

Linné tenkte antagelig omtrent slik:

Dyr og planter har forskjellige navn på ulike språk. Hvitveis heter for eksempel vitsippa på svensk, valkovuokko på finsk og bosanemoon på nederlandsk.

Hvordan skal forskere fra ulike land vite at de snakker om den samme blomsten?

Vitenskapsspråket latin

Linné tenkte at alle arter burde ha et vitenskapelig navn som alle forskere er enige om. Han mente disse navnene burde være på språket latin.

For lenge siden snakket innbyggerne i Romerriket dette språket. Etter hvert sluttet folk flest å bruke det. Men mange av verdens vitenskapsfolk, som Linné, fortsatte å bruke latin som et felles språk.

Dermed var det lurt å gi artene latinske navn.

I dag er det nesten ingen mennesker som kan latin. Selv ikke forskere. Men ett sted brukes dette språket altså ennå:

I navn på arter. Som Greta-billen Nelloptodes gretae.

Kilder:

Artikkel på forskning.no: Bille oppkalt etter Greta Thunberg

Forskeren Michael Darby jobber ved Natural History Museum i London i England. Det var museet som først la ut informasjon om billen på sine nettsider.

Store norske leksikon har informasjon om språket latin og om Carl von Linné.