Forskere satte sporingsutstyr på nattsvermere og fulgte med når de trakk sørover
Mange insekter har en imponerende evne til å finne fram.
Publisert
Dødninghodesvermere kommer til Europa om sommeren.
Når det blir høst, flyr de av sted sørover, til Middelhavet eller til Nord-Afrika.
Forskere ville finne ut mer om nattsvermerens migrasjon.
De festet bitte små radiosendere på nattsvermere. Da insektene begynte reisen sørover, fulgte forskerne etter i fly et lite stykke på veien.
Forskerne sjekket hva slags rute insektene tok.
Det viste seg at sommerfuglene holdt stø kurs. De dro nesten i rette linjer.
Gode til å holde kursen
Man skulle kanskje tro at insekter lar seg blåse av sted med vinden, og at ruten blir ganske tilfeldig.
Men nattsvermernes reise var ikke tilfeldig. De hadde teknikker for å holde seg på en bestemt rute, selv i motvind eller når vinden blåste fra siden.
Det kommer frem i en ny forskningsartikkel.
– Vi viser at insekter er i stand til å være gode navigatører, på linje med fugler. De er mye mindre sårbare for vind enn vi trodde, sier Myles Menz i en pressemelding.
Han har vært med på studien.
Insekter som reiser
Mange fugler drar til varmere strøk om høsten. Så kommer de tilbake neste vår.
Linerlen reiser for eksempel fram og tilbake mellom Norge og Nord-Afrika.
Men også massevis av insekter migrerer hvert år. Sommerfugler, øyenstikkere og gresshopper er blant insekter som kan migrere.
Piper som en badeand
I den nye studien fulgte forskere med på dødninghodesvermere.
Den har fått navnet sitt fordi den har et merke på ryggen som ser ut som et dødninghode.
Insektet er en type sommerfugl som kalles nattsvermer. Arten er mest ute og flyr når det blir skumring. Det hender de drar til Norge, men er ikke så vanlige her.
Dødninghodesvermere liker å stjele honning fra bier og er kjent for å lage en pipelyd når de blir forstyrret.
– Den lager lyd som en badeand. Det er en skikkelig komisk lyd som er veldig mye mindre skummel enn den ser ut, sier Anne Sverdrup-Thygeson.
Hun er ekspert på insekter og professor ved NMBU Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet.
Fulgte med i opptil fire timer
Forskerne fostret opp larver av dødninghodesvermere i et laboratorium i Tyskland.
Da nattsvermerne var voksne, utstyrte forskerne dem med en bitte liten radiosender. De ble sluppet fri når tiden var inne for å migrere.
Nattsvermerne begynte ferden, og forskerne fulgte etter i et lite fly. De registrerte hvor insektene befant seg så ofte som mulig.
Forskerne fikk kartlagt starten på ruten til sju av svermerne i opptil fire timer over 90 kilometer.
Det er bare en liten del av den opptil 4.000 kilometer lange veien svermerne skal reise.
Men studien fortalte noe om hvordan insektene navigerer.
Indre kompass
Retningen på vinden varierte mens insektene fløy, men de fulgte likevel nesten rette linjer.
Når det var medvind fløy de høyt og lot vinden hjelpe dem, beregnet forskerne. Når det var motvind eller vind fra siden, fløy de lavere og raskere for å holde retningen, ifølge pressemeldingen.
I alle fall to av nattsvermerne krysset fjellkjeden Alpene i løpet av en natt.
Forskerne skriver at studien tyder på at dødninghodesvermere har et indre kompass.
De tror at insektene kan bruke jordens magnetfelt for å navigere, slik som fugler, i tillegg til synet.
Ny metode
Anne Sverdrup-Thygeson har skrevet flere bøker om insekter.
Hun synes det er spennende at forskerne har brukt en ny metode.
– Det legger en ny bit i puslespillet om å forstå hvordan insekter klarer å migrere over lange strekk.
Men hun er ikke overrasket over resultatene.
Forskere har lenge visst at insekter kan fly langt. Flere av dem må ha ganske avanserte evner til å finne frem. De blir ikke bare blåst rundt med vinden.
Et kjent eksempel er monark-sommerfuglen som lever i Nord-Amerika. De finner tilbake til det samme fjellområdet der tipp-oldeforeldrene deres ble klekket. Det er selv om de aldri har vært der selv.
Barna fortsetter foreldrenes reise
Den årlige reise-ruten til monarksommerfuglen går faktisk over fire-fem generasjoner, forteller Sverdrup-Thygeson.
Mange av dem overvintrer i fjellene i Mexico. Så flyr de inn i USA, stopper, legger egg og dør. Barna flyr videre.
Det samme skjer over et par generasjoner til. Til slutt er de kommet opp til grensen mellom USA og Canada.
– Så kommer den siste generasjonen som flyr tilbake igjennom hele USA og tilbake til det samme fjellområdet i Mexico, sier Sverdrup-Thygeson.
Tipp-tipp-oldebarna har da kommet tilbake til stedet der forfedrene deres klekket ut.
Sommerfugl som drar til Syden
Vi trenger heller ikke se så langt som til Amerika. I Norge har vi admiralsommerfuglen, som er en langveisfarer.
– Man ser den ofte nå på sensommeren på blomster eller nedfallsfrukt. Den slurper i seg masse søtt og energirikt, fordi den skal fly helt til Middelhavet. Den skal på tur til Syden, sier Sverdrup-Thygeson.
Der nede legger den egg på brennesle og dør. Barna som klekkes ut drar nordover når våren kommer, selv om de aldri har lært det eller gjort det før.
Det er ganske imponerende.
– Hvordan vet admiralen som sitter i hagen min at den skal sette kursen sørover, fly tvers over hele Europa og legge egg på en nesleplante i Spania? sier Sverdrup-Thygeson.
Bruker solen og landemerker
Sverdrup-Thygeson sier at det er mulig at dødningehodesvermere brukte jordens magnetfelt til å finne fram. Det er også foreslått at monarken gjør det. Men dette er noe forskerne fortsatt diskuterer.
Tidligere forskning har vist at insekter kan bruke forskjellige teknikker for å navigere.
– Honningbien vet vi ganske mye om hvordan orienterer. De kan bruke solens posisjon på himmelen, sier Sverdrup-Thygeson.
På kortere turer kan bier og andre insekter bruke kjennetegn i landskapet for å finne frem.
Sommerfuglarten gammafly reiser til Europa i hopetall om våren.
– Den bruker lengden på dagen til å vite om den skal fly nordover eller sørover, sier Sverdrup-Thygeson.
– Hvis man tukler med det og gir den lange dager når det egentlig er høst, så vil den dra feil vei.
Bille ser på stjernene
Gjødselbiller kan faktisk bruke stjerner for å navigere. Billene lager kuler av møkk som de triller rundt. For å komme effektivt fram beveger de seg i en rett linje. Men hvordan klarer de det?
I en studie plasserte forskere møkkbiller i et planetarium. Det er et rom med bilde eller video av stjernehimmelen.
– Når forskerne flyttet billene inn der, så kunne de endre på stjernehimmelen. Da så man at billene brukte stjernehimmelen, stjernebildene og Melkeveien til å orientere, sier Sverdrup-Thygeson.
Respekt for de små
Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan insekter navigerer, sier Sverdrup-Thygeson.
Hun sier at den nye studien utfyller bildet av hvor avanserte insekter egentlig er.
– Det er utrolig mye fascinerende med insekters evne til å tolke miljøet og orientere ut fra det. Det går langt bortenfor det man kanskje tenker at små vesen skulle få til.
Anne Sverdrup-Thygeson tenker at vi godt kan ha litt mer respekt for de små og annerledes skapningene rundt oss.
– Vi kan kanskje være litt mer åpne for at de har andre måter å løse ting på, som gjør at man blir ganske imponert.
