Det er herlig å drømme seg bort.

Kanskje du planlegger sommerferien, eller hvordan livet ditt ser ut om 10 år.

Ofte lar hjernen tankene suse når vi ikke har så mye å gjøre. Men det kan også skje i en skoletime du egentlig burde følge med i. Ofte skjer det når vi kjeder oss litt.

Men, hva er det egentlig som skjer i hjernen når vi sitter og ser for oss fremtiden?

Sperrer verden ute

Nå har forskere undersøkt hvilke deler av hjernen som er mest aktive når vi dagdrømmer.

Da tar ikke hjernen inn så mange inntrykk utenfra. Da er det lett å ikke få med seg det læreren sier.

Men, det er en del i hjernen som jobber på høygir når vi ser for oss fremtiden.

Denne hjernedelen er på sitt mest aktive når en person ikke tenker så mye på det som skjer rundt seg. Det kalles hvile i våken tilstand.

God eller dårlig drøm?

Forskere har lenge trodd at dette nettverket i hjernen er viktig når vi ser for oss fremtiden. Men de har ikke visst helt hvordan det fungerer.

Så, nysgjerrige forskere fra USA tok saken i egne hender.

Nå har de publisert en studie i et vitenskapelig tidsskrift som heter Journal of Neuroscience. Der publiseres studier og artikler som handler om det som skjer i hjernen.

– Når psykologer snakker om hvorfor mennesker kan se for seg framtida, sier de ofte at vi skal kunne planlegge og ta avgjørelser.

Det sier forsker Joseph Kable i en pressemelding. Han er en av de som står bak studien.

– Men en viktig funksjon er den evaluerende funksjonen. Det betyr at det ikke bare er å tenke ut en mulighet. Man skal også vurdere om den er god eller dårlig, sier forskeren.

Målte hjerneaktiviteten i en tunnel

I studien skulle 13 kvinner og 11 menn etter tur inn i en maskin som måler hjerneaktiviteten. En såkalt fMRI-maskin.

Samtidig som de ble kjørt inn maskinen, ble de bedt om å tenke på en situasjon i fremtiden. For eksempel at de sitter på en strand i sommerferien, eller at de vinner i lotto neste år.

De fikk først 12 sekunder til å tenke på situasjonen. Og så fikk de 14 sekunder til å vurdere hvor mye detaljer det var i bildene de fikk i hodet, og om de føltes bra eller dårlig.

Altså; var situasjonen de forestilte seg noe de hadde lyst til å oppleve i virkeligheten?

Ulike oppgaver i ulike deler av hjernen

De gikk gjennom dette fire ganger. Samtidig fulgte forskerne med på hva som skjedde i hjernene deres.

Det de så, var at to områder i hjernen var aktive - men på ulikt tidspunkt.

Det ene hadde mest aktivitet når deltakerens dagdrømmer inneholdt mange detaljer.

Altså, var det trær på stranda? Andre mennesker, kanskje - og hva slags klær hadde de på seg?

Det andre området var mest aktivt når deltakerne vurderte hvor god eller dårlig situasjonen var.

Mest aktivitet så forskerne da deltakerne følte noe fint. Om det var mye detaljer i det de forestilte seg, hadde ikke noe å si for aktiviteten.

Forskerne tror derfor at det ene området lager selve situasjonen.

Den andre vurderer om situasjonen er noe hyggelig, eller om det er best å unngå den i det virkelige liv.

Kan være vanskelig å se for seg

Men hvilke dagdrømmer inneholder flest detaljer? Det vil forskerne jobbe mer med å finne ut.

De tror planene og drømmene for lenger fram i tid, er mer uklare og har færre detaljer. Og kanskje føles de litt rare.

For eksempel: hvis du beskrev hvordan livet kom til å bli før korona-pandemien inntraff, ville de fleste blitt ganske forskrekket.

Tanken på å bruke munnbind i butikken og å ikke kunne være rundt de man er glad i, ville vært helt fjern.

Men, når situasjonen har blitt virkelig, føles det ikke like rart.

– For meg sier dette noe om hvor mye vi har å lære om de tingene vi forestiller oss, sier Kable.

Og selv om det er mye å lære om dagdrømming, vet vi en ting.

Det er ikke alltid det passer, men det er sunt å drømme seg vekk! Det fortalte professor Halvor Eifring fra Universitetet i Oslo i fjor.

• Les mer: Det er sunt å la tankene fly

Referanse:

Lee, Sangil. Parthasarathi, Trishala., Kable, Joseph W. (2021). The ventral and dorsal default mode networks are dissociably modulated by the vividness and valence of imagined events. Journal of Neuroscience.