Musikk påvirker hjernen vår uten at vi merker det.

Barn som driver med musikk, husker for eksempel bedre enn de som ikke gjør det.

Og vi blir mindre nervøse av å høre på musikk. Faktisk funker musikk like godt på nervøsitet som beroligende medisiner.

Nå viser ny forskning at hjernen din avslører om du lytter til trist eller glad musikk.

Levende bilder av hjernen

Forskere fra Finland har sett på bilder av hjernen til 102 personer som lyttet til musikk.

Musikken de hørte på var enten glad eller trist.

Mens de lyttet til musikken, skannet forskerne hjernene deres i en såkalt fMRI-maskin.

Det er en maskin som gjør det mulig for forskerne å se aktivitet i hjernen mens deltakerne gjør noe, som for eksempel å lytte til musikk. Da ligger forsøkspersonene inne i maskinen – helt stille – mens bilder av hjernen blir overført direkte på skjermer som forskerne kan se på.

Hjernen jobber for oss

Når personene hørte på musikk som gjorde dem glade, kunne forskerne se at en bestemt del av hjernen ble aktivert. Og når de hørte på musikk som gjorde dem triste, ble en annen del av hjernen aktivert.

Hjernen vår består nemlig at ulike deler og områder.

La oss først si at hjernen gjør en jobb for oss. Den hjelper oss til å ta imot informasjon og får oss til å reagere. Og de ulike delene av hjernen, har ulike arbeidsoppgaver.

Hørselsområdet og følelsesområdet

Når det gjelder musikk, er det flere hjerneområder som jobber sammen.

I det som kalles hørselsområdet, jobber hjernen med den akustiske delen av musikken, for eksempel rytme og melodi. Dette kaller forskere for hørselscortexen.

– Her sorterer hjernen informasjon om lydene, for eksempel toner, sier Torkel Hafting, forsker ved Universitetet i Oslo.

– Så sendes denne informasjonen videre til mange ulike deler av hjernen, også de som har med følelser å gjøre, sier han.

Triste og dårlige følelser kan for eksempel oppstå i det som kalles amygdala, som er spesielt viktig for følelser, hukommelse og erfaring.

Musikk påvirker hjernen mye

– Vi får aktivert veldig store deler av hjernen når vi hører på musikk, sier hjerneforsker Hafting.

Han synes ikke det var veldig overraskende at de finske forskerne så aktivitet i hørselsområdet og amygdala, da forsøkspersonene høre på musikk.

– Men det som er litt rart er at aktiviteten i den motoriske delen av hjernebarken var forskjellig ved trist og glad musikk.

– Vanligvis bruker vi den motoriske hjernebarken når vi skal bevege oss - for eksempel løfte en ting. Men her lå jo forsøkspersonene helt stille, sier han.

Klassisk musikk lager følelser

Det var først og fremst klassisk musikk de fikk høre inne i fMRI-maskinene.

Det er faktisk ganske vanlig å bruke denne typen musikk i forskning på hjerneaktivitet fordi den er instrumental, altså uten vokal og tekst.

Sangtekst kan nemlig påvirke hvor triste eller glade vi blir.