Ungdom bruker lengre tid på å sovne enn voksne. Og de sover mye mindre enn de mener de har behov for. (Foto: Colourbox)

Søvnen hjelper oss med følelser

Mange grubler på problemer om kvelden, men dagen etter føles det bra igjen. Hvorfor er det sånn?

Publisert

Når vi slukker lyset på soverommet, kan det føles som om tankene også blir litt mørkere noen ganger.

Mange har det sånn.

Men så våkner vi dagen etter, og hva har skjedd? Jo, bekymringene er har forsvunnet sammen med nattemørket. I hvert fall har de kanskje krympet.

Det finnes problemer som ikke blir mindre om dagen. Da er det lurt å spørre noen vi stoler på, om hjelp.

Men hva med de problemene som føles så mye mindre når vi våkner? Hvordan kan mørke tanker på mystisk vis forsvinne i løpet av natten?

Vasker bort bekymringer

Forskeren Christian Benedict (Foto: Stefan Tell)

Det virker som at hjernen vår rydder litt opp i følelsene våre når vi sover.

Vi kan faktisk nesten si at søvnen vasker bort bekymringer, mener den svenske søvnforskeren Christian Benetict.

Da han var på et stort møte om hjerneforskning for noen dager siden, fortalte han om dette.

Og det er i hjernens følelses-senter at vaskingen skjer, fortalte Christian Benedict. Følelses-senteret i hjernen kalles amygdala.

I amygdala skjer det ekstra mye når vi drømmer. I søvne går vi rett og slett gjennom ting vi har opplevd - opplevelser som er fulle av følelser.

Og det er da de mørke følelsene fra kvelden før blir litt lysere.

Hjelper oss til å få det bedre

Det virker som om hjernen skrur ned bekymringer og uro litt når vi sover.

Denne bekymrings-vaskingen er veldig viktig for oss, sier Christian Benedict.

Den hjelper oss mennesker med å tåle at vi har sterke følelser. Bekymrings-vasken er viktig for at vi skal ha det bra med oss selv.

Men hvordan vet forskerne egentlig dette?

Eksperimenter uten søvn

Christian Benedict har skrevet en bok om søvn sammen med journalisten Minna Tunberger.

I boka har de skrevet om forskning på søvn og hjernen og hva denne forskningen har vist.

Når forskere skal finne ut hva som skjer i hjernen, finnes det flere forskjellige måter å gjøre det på.

En av måtene er med et magnetresonnans-apparat. Et slikt apparat kan se hvilke steder i hjernen det blir mer blod.

Hvis det blir mer blod et bestemt sted, er det tegn på at akkurat dette stedet i hjernen jobber litt ekstra akkurat da.

Så hva skjer hvis en person ser et skummelt bilde, for eksempel? Jo, da har noen forskere sett at det blir mer blod i hjernens følelses-senter.

Amygdala er delt i to. På dette bilde er de farget røde. (Kilde: Life Science Databases(LSDB)) Bildelisens: CC BY-SA 2.1 JP. Lenke til lisens nederst i teksten.)

Ble reddere uten søvn

Og soving kan gjøre noe med hva som skjer i amygdala. Det så forskere i et eksperiment som Benedict og Tunberger skriver om i boka si.

Forskerne fikk med seg noen frivillige personer. Disse personene fikk se på noen skumle bilder. I mens undersøkte forskerne dem med apparatet som ser blodet i hjernen. Der inne så de at det ble mer aktivitet i amygdala.

Så delte forskerne gruppa i to. Noen av personene i eksperimentet fikk lov til å sove, mens den andre måtte holde seg våkne hele natten.

Hva tror du skjedde? Jo, gjengen som satt hos forskerne og gjespet etter en søvnløs natt, ble enda reddere da de fikk se de skumle bildene igjen, forteller Christian Benedict.

Men for de som hadde sovet søtt, var det annerledes.

Følelses-senteret i hjernen jobbet ikke lenger så hardt da personene fikk se skumle bilder. Men i stedet så forskerne at hjernens fornuft-senter jobbet mer.

Forskerne mener at når du får for lite drømmesøvn, så «hører» ikke amygdala stemmen fra hjernens fornufts-senter. Derfor er det lurt å sove nok.

Norske ungdommer sover for lite

Mange ungdommer legger seg sent og sover kortere enn de selv mener at de trenger.

Det viste en studie som forskere i Bergen gjorde for noen år siden.

Mari Hysing er en av forskerne som jobbet med denne studien.

Det kan være flere grunner til at mange ungdommer legger seg sent, tror hun. Sosiale medier, sene treninger eller sene morgener i helgene, er noen av dem.

Men kanskje er det vanskelig å sovne bare fordi man er ungdom også, forteller hun.

– Ungdom bruker lengre tid på å sovne enn voksne. De sover betydelig mindre enn det de opplever at de trenger selv, og det er helt klart noen biologiske faktorer i dette, sier Hysing.

Alle trenger ikke like mye søvn

Men det er kanskje ikke så lurt å tenke på at du burde sovet mer, når du ligger i senga om kvelden.

Da blir det jo enda en bekymring til å tenke på.

Det er ikke sånn at alle trenger like mye søvn. Noen sover kort og dypt, mens andre våkner i løpet av natten. De må kanskje sove lenger.

Det er lurt på prøve deg fram for å finne ut hvor mye søvn akkurat du trenger, mener den svenske forskeren, Christian Benedict.

—-

Bildet av hjernen er brukt med følgende lisens: CC BY-SA 2.1 JP

Forskerne i denne saken

Christian Benedict, søvnforsker ved Uppsala Universitet i Sverige

Mari Hysing, forsker ved Uni Research Helse i Bergen

Powered by Labrador CMS