Hvorfor synger noen så falskt?
Svaret ligger i hjernen.
De fleste hører forskjell på Bæ bæ, lille lam og Ja, vi elsker.
Men ikke alle klarer å synge disse sangene.
Selv om de kan melodien til Bæ bæ, lille lam, kommer feil toner ut av munnen deres.
Hvorfor har noen av oss det sånn?
Folk som synger falsk, hører det ofte selv. Problemet er at de ikke hører det før de allerede har sunget feil tone.
Det forklarer Geir Olve Skeie. Han er hjerneforsker og lege. I tillegg er han en god pianist.
Trege signaler?
Skeie har skrevet bok om hjernen og hva som skjer i hjernen når vi hører på musikk.
Når vi synger, bruker vi for eksempel to områder i hjernen som jobber med språk.
Og mellom disse to områdene er den en kobling.
– Hvis signalene går får tregt i denne koblingen, rekker man ikke å sensurere seg selv fort nok til å synge rent, sier Skeie.
Men du kan lære å synge renere hvis du øver på det, forteller han.
Noen hører det ikke selv
Noen hører aldri at de selv synger skjærende falskt, ifølge forskeren Simone Dalla Bella.
Han har forsket på mennesker som synger falsk.
– En av de dårligste sangerne jeg har hatt i laboratoriet, klarte å oppfatte toner normalt. Men hun sang virkelig falskt og elsket å synge.
– Hun forsto ikke hvor falskt hun sang, sier Dalla Bella til den danske nettavisen videnskab.dk.
Mellom 10 og 15 prosent av mennesker klarer å høre toner normalt, men ikke å synge riktige toner.
Men finnes er også noen som er enda mer umusikalske.
De klarer ikke å kjenne igjen en sang hvis de bare hører melodien. De trenger å høre teksten for å skjønne hvilken sang det er.
De fleste har rytme
Det er forskjell på hvor god rytmefølelse vi mennesker har også. Ikke alle syns det er lett å bevege kroppen til en rytme de hører.
Men det veldig sjelden at folk ikke klarer å følge en rytme i det hele tatt, sier Geir Olve Skeie.
– Det er nesten umulig for oss mennesker å stå helt stille når vi hører rytmisk musikk, sier han.
Dette har forskere testet i en konkurranse de kaller NM i stillstand.
Der skal deltakerne stå helt stille i sju minutter, både i stillhet og med musikk. De har et lite apparat på hodet, og apparatet merker hver eneste bittelille bevegelse de gjør.
Og forskerne har oppdaget noe blant deltakerne.
Når de hører musikk, gjør de mange flere bevegelser enn når musikken er av.
– Når musikken skrus på, er det helt umulig å stå helt stille, sier Skeie til UNG.forskning.no.