Videospill, apper og dataprogrammer er laget av programmerere.

De bruker kodespråk når de skriver kommandoer som bestemmer hva programmene og spillene skal gjøre.

For eksempel programmerte forskere en vannrobot slik at den blir styrt med ansiktsgrimaser:

Kanskje du ser for deg programmerer som litt nerdete og fryktelig gode i matte.

Men matte er ikke det viktigste for å lære seg programmering, mener Chantal Prat ved University of Washingtoni USA. Hun jobber på et institutt der de forsker på hjernen og hvordan mennesker lærer.

Chantal Prat og kollegaene hennes ville gjøre et eksperiment. Derfor samlet forskerne 30 personer fra 18 til 35 år, som ikke hadde lært koding før.

Nå skulle de lære seg Python, som er et programmeringsspråk.

Først ble de testet og skannet

Først måtte deltakerne gjøre oppgaver som ikke handlet om programmering.

Forskerne ville vite hvor gode de var til å lære språk og løse problemer. De tok også tester i matematikk, tall og hukommelse.

Etterpå skannet forskerne hjernen til deltakerne mens de hvilte med øynene lukket. Slike bilder av hjernen kan fortelle om vi er gode til å lære språk, ifølge forskning som Chantal Prat har gjort før.

Så skulle deltakerne lære seg programmeringsspråket Python.

Kodet stein, saks, papir

De gjorde oppgaver og svarte på spørsmål om det de hadde lært. Deltakerne som svarte riktig, gikk videre til et nytt nivå.

Til slutt skulle deltakerne programmere et spill, nemlig stein, saks, papir.

Men hvem lærte koding best og fortest?

Det var ofte personene som var gode til å lære språk og løse problemer, ifølge denne nye studien.

Dette er noe flere bør få vite om – hva som skal til for å lære seg programmering, mener forskerne.

Norsk forsker: – Ikke så rart

Cathrine Tellefsen er fysiker på Universitetet i Oslo. Hun underviser også lærere i programmering i realfag.

Tellefsen syns ikke det er så rart at personene som var gode i språk, også var flinke til å lære seg Python også.

Å lære Python er litt som å lære et nytt språk, bare at du skal kommunisere med datamaskiner.

– Men det er forskjell på å lære seg Python og det å skjønne hvordan du kan bruke det i for eksempel i fysikk. Mest morsomt er det når du kan bruke programmering i fagene du allerede jobber med, sier hun

Må du være god i matte?

Det er mange flere menn enn kvinner som jobber med programmering.

Kanskje noen dropper å lære seg programmering fordi de ikke er gode i matte, lurer forskerne ved University of Washington på.

Vi spør Cathrine Tellefsen: Kan du bli en god programmerer selv om du ikke er god i matte?

Det kommer an på hva du skal bruke programmering til, mener hun.

Noen videregående skoler har valgfaget «programmering og modellering X.» Dette faget handler mye om realfag.

Mer programmering på skolen

– Da er det lurt å ha R-matte, altså matematikk for realfag, sier hun.

Men hvis du ikke har R-matte, og liker andre fag enn realfag, kan du likevel lære programmering, ifølge Tellefsen.

Du kan for eksempel ta programfaget «informasjonsteknologi 1 og 2». Det er et programfag på studiespesialisering på videregående, forteller hun.

Og fra høsten 2020 skal det faktisk bli mer programmering på skoler i Norge.

Det kommer blant annet et helt nytt utdanningsprogram som heter «informasjonsteknologi og medieproduksjon». Der skal elevene lære å bruke programmering til andre ting enn naturfag.