Slik gikk folk på do før i tiden
Vannklosettet kom ikke før på 1900-tallet, så hva gjorde folk før det?
- Akkurat do er ikke noe folk driver og forteller om, men den mest selvfølgelige ting i hele verden er jo hvordan man gikk på do, sier forsker Ragnhild Hutchison til ung.forskning.no.
På landet brukte de bekken
– På landet så hadde de ikke do, da hadde man et sted. Og så gikk man og tisset eller bæsjet der, forteller Hutchison.
– Helst nede ved vannet eller ved bekken. Og helst skulle strømmen gå nedover, så man kunne hente drikkevann lenger oppi i bekken.
Det var viktig å bæsje og tisse på riktig sted ved bekken, nemlig et sted der vannet rant nedover. Hvis de hentet vann fra et sted som hadde tatt med seg tiss og bæsj videre, kunne de bli syke.
– Folk drakk ikke vann i gamle dager i Norge, siden man ble syk. De drakk myse. Det inneholdt så mye alkohol at bakteriene døde.
Myse er det som er igjen av melka etter at man har laget ost.
Folk fikk ikke utedoer på norske gårder før på 1800-tallet. Det var bare fintfolk som hadde utedoer før dette.
– Før hadde man ikke trengt det, det vare bare å gå ut og tisse. Man gikk bare ut eller bak låven for å gå på do.
På noen gårder hadde de en pinne ved husveggen som de kunne sette seg på for å gå på do.
– Da kunne man sitte der og dingle med beina med stjerten i lufta, sier Hutchison.
– Det finnes jo utedoer med flere hull, med plass til flere. Gikk de på do samtidig?
– Ja! Du har vel hørt at jenter går sammen på do? Og her har vi både jenter og gutter som gikk sammen på do. Og så satt man der og hadde en hyggelig prat sammen.
– Det var kanskje mest praktisk å ha flere doseter. De var mange folk, barn og tjenestefolk, og alle skulle på do. Og det var mer praktisk å tømme hvis all møkka havnet på ett sted og ikke i flere separate utedoer.
Busk istedenfor undertøy
- Vanlige folk har i liten grad hatt undertøy, de har egentlig ikke brukt noe. Hvis de måtte på do, sto de litt breibeint og tissa.
– Tørka de seg med noe?
– Nei, jeg tror ikke det.
– Brukte man ikke mose, blader eller pinner?
– Når man tisset, trengte man ikke det. Man kunne bruke sånt når man bæsjet.
– Man barberte seg ikke i underlivet. Men med mer hårvekst har det sikkert fungert annerledes som jente når man sto og tissa.
I byen kom nattmannen og tømte doen
Hvis man bodde i en bygård, hadde man felles utedo, og så kom nattmannen og tømte den, forteller Hutchison.
Nattmannen både tømte utedoene og fjernet døde dyr på natten. Nattmann var ikke en jobb man kunne velge, men en jobb folk fikk istedenfor å få dødsstraff.
Oslos utedoer hadde rent over hvis det ikke var for nattmannen. Likevel ble ikke nattmannen sett på som viktig, og de hadde veldig lav status.
På 1800-tallet kom klaskedoen. Det er en form for do som ble brukt i bygårder der leilighetsblokkene hadde flere etasjer.
Siden de ennå ikke hadde innlagt vann, var det et rør som gikk gjennom alle doene i blokka. På den måten kunne du høre at det klaske under deg hvis naboen over gikk på do også.
I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og man satte i gang med å fase ut doen der møkka seilte nedover flere etasjer.
Myndighetene foreslo bærbare bøtter som en erstatning. Derfor måtte renholdsarbeidere bære do-bøtter nedover oppgangene.
I 1973 bestemte Oslo Helseråd at alle klaskedoer skulle stenges, men den siste ble ikke stengt før i 1985.
Endret 28/6-23 kl. 10:41: I den første utgaven av denne saken sto det at nederste bildene var rør fra en klaskedo. Etter å ha blitt gjort oppmerksom på at bildet ikke var fra en klaskedo, men fra en vanntoalett, har vi endret bildeteksten.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
