Hvorfor har februar bare 28 dager?
– Navnet på måneden deles også med sykdom, sier forsker
Publisert
Vi mennesker har laget kalendere for å kunne ha et system.
Skulle systemet passe hvert år, måtte kalenderen passe med planetene og årstidene våre.
Det var ikke helt enkelt å få til å passe i starten.
Hadde for få måneder
Den kalenderen vi har i dag stammer fra det gamle Romerriket.
Til å begynne med hadde romerne bare ti måneder.
– Da startet året deres 1. mars, sier Knut Ødegård. Han er arkeolog og har forsket på Romerriket.
Vi kan fortsatt se tydelige spor etter den gamle kalenderen i kalenderen vi bruker i dag.
– Hvis vi går til de senere månedene på året, betyr september, oktober, november og desember den sjuende, åttende, niende og tiende måneden, sier Ødegård.
Det stemmer jo ikke med månedene våre i dag.
Et tullete hull i kalenderen
Månedene romerne laget skulle følge månen og hvor lang tid den brukte på å gå rundt jorda.
– Det er rundt 30 dager – altså omtrent det samme som månedene våre. Men med ti måneder viste det seg at det ikke var nok måneder til å fylle opp et helt år, sier han.
Da laget romerne en liten og ubestemt periode for vinteren mellom desember og 1. mars. Etter hvert ble det forskjell på hva kalenderen viste og hva årstidene viste.
– Da tenkte romerne at det var litt tullete å ha et sånt hull i kalenderen. Da forsøkte de med to måneder til, altså januar og februar.
Usikkert hvorfor
Hvorfor det ble akkurat februar som har 28 dager, er litt usikkert.
– Det ser ut som om romerne begynte å sette inn de gjenstående dagene av året i februar, sier Ødegård.
Det var den romerske keiseren Julius Caesar som innførte den nye kalenderen. Den kalles den julianske kalenderen. Det skjedde i år 46 f.Kr.
For å tilpasse året enda litt til, la Julius Caesar til et skuddår. Året får et ekstra døgn, og vi får datoen 29. februar.
Da Caesar innførte den ny kalenderen, var romernes år cirka tre måneder i utakt. I år 46 f.Kr. var det altså hele 445 dager for å ta igjen forsinkelsen.
Etter det kunne de starte med 365 dager per år som vi har nå. Det er nesten akkurat like lang tid som jorden bruker på å rotere rundt solen. Da stemmer det også med de fire ulike årstidene.
Kalenderen vår må justeres
– Hvordan er det i dag? Er vi sikre på at kalenderen vår matcher med planetene og årstidene?
– Kalenderen vi bruker i dag heter den gregorianske kalenderen. Den har vi brukt siden 1700. Den passer veldig godt, men faktisk ikke helt 100 prosent, sier Ødegård.
Ved nyttår kan det være at vi må justere med et sekund. Grunnen til det er at jorda ikke roterer helt jevnt.
Siste gangen vi la til et ekstra sekund var i 31. desember 2016.
– Kalenderen er altså ikke helt perfekt, men den gjør det mye lettere for oss mennesker å organisere oss, sier han.
Tenk så kjekt der er å kunne si at vi møtes den 6. april. Eller at vi har bursdag på en helt bestemt dato.
Datoen i dag kan være ulik
– Spør du ulike mennesker i verden om hvilken dato det er i dag, kan du få ulike svar, sier Ødegård.
Det er nemlig ikke samme dato overalt. Vi mennesker har laget og bruker ulike kalendere.
Det er 28. februar her i Norge. For muslimer er datoen den 8. i måneden shaaban og året er 1444.
– Hvorfor brukte folk kalendere i utgangspunktet?
– De fleste tidligere kalendere ble brukt for å vite når folk skulle ha viktige religiøse ritualer, sier Ødegård.
Noe av det viktigste var de religiøse ritualene før våren.
– Det var viktig for dem å markere overgangen til våren, for da tenkte en at året ville bringe med seg fin og fruktbar jord og godt med regn. Da ble det mat på bordet, sier han.
Februar = feber
– Hva kommer ordet februar fra egentlig?
– Noen mener at det kommer fra en gud kalt Februus. Han var guden for død og renselse, sier han.
Det som er sikkert, er at tiden før årets start (tidligere 1. mars) var knyttet til religiøse hendelser der mennesker skulle rense seg. Man skulle være ren og klar for det nye året.
– Det latinske ordet «feber» kommer mest sannsynlig fra det samme. Når vi har feber, jobber kroppen for å forsvare seg mot infeksjon, sier Ødegård.
Den renser oss for virus og bakterier, og vi blir klare for en ny dag.
