Kalenderen er nyttig å ha for å holde styr på dagene. Men vi har ikke alltid hatt kalender med datoer på.

Den ble vanlig på 1700-tallet, altså for omtrent 300 år siden. Men folk måtte holde styr på året og høytidene før det også.

Kalender uten datoer

Før kalenderen hadde vi primstaven.

Primstaven er en kalender som varer evig, forteller Ingeborg Hornkjøl. Hun jobber for Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) som feltarkeolog i Middelalderparken i Oslo.

– Den er ikke datobestemt, men alle dagene er markert med en strek. Ofte er det en ekstra markering hver syvende dag.

Dager til ære for hellige personer

Helligdagene var veldig viktige. Dem var det mange av i førjulstida.

– Det er bestemte merker på alle bestemte helligdager, forteller Hornkjøl.

Helligdagene var ofte til ære for kristne helgener. Det var personer som hadde fått status som hellige på grunn av måten de levde på, eller noe de gjorde.

– Det er en øks risset inn for Sankt Olav, for eksempel.

Olav den Hellige, eller Sankt Olav, er en viktig helgen i Norge. Han var konge i Norge for 1000 år siden.

Kunne ikke risse påska inn i primstaven

– Symbolene gjelder riktignok bare de datofestede helligdagene. Påskedagene blir ikke markert på primstaven, for da kan den ikke brukes igjen, sier Hornkjøl.

Påsken faller nemlig på forskjellige datoer fra år til år.

Trolig hadde kirken ansvaret for å minne folk på helligdagene. Slik holdt folk styr på helligdagene i påska også. Kirken risset inn runer på en pinne, og sendte den med et bud til gårdene i området.

Ikke den eldste måten å holde styr på dagene

Primstaven var ikke den første kalenderen som ble brukt i Norge.

– Runekalenderen regnes som en forløper til primstaven.

Den norrøne runekalenderen ble utviklet i vikingtida. Den var delt inn i sommerhalvår, vinterhalvår, uker og dager. Det var forskjellige faste gjøremål på noen bestemte dager. Fra vinterens begynnelse 14. oktober var det slaktemåned.

– Primstaven var vanlig på 15- og 1600-tallet. Så ebber den litt ut på 1700-tallet, forteller Hornkjøl.

Da gikk man nemlig over til en ny type kalender. Året ble delt opp litt annerledes.

– Da ble primstavene litt ubrukelige, sier arkeologen.

Påminnelse om arbeidet som måtte gjøres

Hun sier at den eldste primstaven som er funnet er fra år 1457. Men det finnes bare én primstav som man vet er så gammel.

Primstavene var oftest formet som et sverd. Men ikke alltid. Noen primstaver som er funnet er runde eller firkantede, sier hun. Kanskje ikke så overraskende. De var hjemmelagde, og noen brukte kreativiteten og lagde sin personlige variant.

– Det som er morsomt med primstavene er at de ikke bare markerer helligdager. De markerer også hvilket arbeid som skal gjøres innen denne dagen.

For eksempel er det tomasmesse 21. desember. Den dagen ble feiret i den norske kirken i gamle dager.

– Da skulle juleølet være brygget ferdig. Dagen ble derfor markert med en øltønne, forteller Hornkjøl.

Har ingenting med pålegget å gjøre

«Prim» har forresten ingenting med pålegget å gjøre. Det betyr nymåne, skriver Store norske leksikon.

Det er tidspunktet da månen er plassert slik at vi ikke ser den i det hele tatt. Det skjer omtrent en gang i måneden.

Primstaven ble snudd to ganger i året. 14. april snudde man den til sommersiden. 14. oktober til vintersiden.

_ _ _ _ _

Artikkelen ble oppdatert 2. desember 2022.

Opprinnelig hadde vi skrevet at runekalenderen var delt inn i måneder. Det rette er sommer, vinter, uker og dager.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no