Du har sikkert hørt om at noen land fortsatt har dødsstraff for fæle forbrytelser.

Vi har hatt dødsstraff i Norge også.

Mange nordmenn ble dømt til døden fordi de hadde vært på Tysklands side og sviktet landet sitt under andre verdenskrig. De ble skutt.

Bortsett fra oppgjøret etter krigen skjedde den siste henrettelsen i Norge i 1876.

Det er 150 år siden.

Å bli henrettet betyr at de ble dømt til døden som straff for en forbrytelse.

Drepte moren sin

Forfatteren Aina Basso har skrevet en ungdomsbok om dødsstraff. Den handler om noen av dem som ble dømt til døden i Norge i gamle dager.

Som tenåringen Randi Amundsdatter.

Hun bodde på gården Grønsveen på Løten, med familien sin.

En dag i 1776 kommer faren Amund hjem fra jobb. Han finner kona død og blodig under granbar i fjøset.

Fikk med seg lillebroren

Amund henter det lokale politiet, som ble kalt lensmannen. Randi og den ti år gamle fosterbroren Halvor blir avhørt.

Det viser seg at Randi har fått lillebroren med på å drepe moren med øks og hakke.

Drapet var planlagt.

Hun planla å drepe faren også. Begge barna blir arrestert.

14-åringer ble dømt som en voksen

Men hvordan kunne de dømme et barn til døden?

Siden Randi var over 14 år, skulle hun dømmes som en voksen. Sånn var loven.

Tiåringen Halvor får ris og blir sendt på tukthus til straffarbeid. Han slipper ut den dagen han fyller 17 år.

Men Randi blir dømt til døden for drapet.

I 1778 blir 15-åringen torturert og halshugd.

Omsorgssvikt?

Men hvorfor bestemte Randi seg for å drepe foreldrene sine?

– I dag er det mye vi reagerer på i denne saken, skriver forfatteren Aina Basso i boken «Dei dødsdømde».

Det er sjokkerende at to barn drepte moren sin på en så brutal måte.

Ifølge folk på bygda ble jenta ondskapsfull fordi moren var hard og lite omsorgsfull mot henne. Kanskje barna ble slått eller misbrukt.

Randi skal også ha vært frekk og vanskelig å ha med å gjøre.

I dag ville vi kanskje koblet inn barnevernet.

Kanskje Randi var psykisk utviklingshemmet eller psykisk syk? Sånt tok de ikke hensyn til på den tiden.

Heksebrenning og andre metoder

Basso skriver om alt fra bålbrenning og halshogging, til henging og skyting.

Før har Aina Basso skrevet barnebok om heksejakt og heksebrenning i Europa. Hun har også turnert med den kulturelle skolesekken.

– Unge tåler å høre mye, så lenge det er historiske fortellinger, sier hun til ung.forskning.no.

Den siste kvinnen som ble henrettet i Norge, var Sofie Johannesdotter. Hun var 37 år da hun ble halshogd i Halden i 1876.

Hun skal ha myrdet tre personer med gift.

Dømt for å være falsk prinsesse

Basso mener det er viktig at unge kjenner til denne delen av historien.

– I dag virker det fjernt at vi har dømt mennesker til døden og halshogd eller brent folk, sier hun.

Særlig siden mange av forbrytelsene de ble dømt for, ikke er lovbrudd lenger.

I 1301 ble en kvinne brent på bålet bare fordi hun sa hun var prinsesse.

Straffene ble mindre strenge

– Jo nærmere vi kommer vår tid, blir tankegangen at straffene var for strenge, både for barn og voksne, sier Basso.

Straffen skulle ikke være så mye hevn som før.

Men i mange land i verden henretter de fortsatt kriminelle, sier Basso.

Belarus, som vi før kalte Hviterussland, er det eneste landet i Europa der de fortsatt har dødsstraff.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no