Se hva dykkerne fant på det svenske skipsvraket

Krigsskipet eksploderte og sank i 1564. Se dykkernes bilder og en 3D-modell av skipsvraket.

Publisert

Skipet het Mars, og var et Nord-Europas største krigsskip.

Det var Sverige som eide Mars. Og svenskene brukte skipet i en krig som kalles Sjuårskrigen.

Sjuårskrigen

Krigen varte fra 1563 til 1570.

På den ene siden var Sverige. På den andre siden var Danmark-Norge, Polen-Litauen og Lübeck.

Krigen endte med at ingen av landene fikk det de kriget for.

Det var den lengste og mest ødeleggende av krigene mellom Danmark-Norge og Sverige.

Kilde:

Store norske leksikon

Danmark prøvde å ta over en by på den svenske kysten. Og Sverige prøvde å ta over Norge. For på den tiden ble Norge styrt av Danmark.

I en av sjø-kampene ble krigsskipet Mars kapret av dansker. Skipet begynte å brenne, og krutt-rommet foran i skipet eksploderte.

Så sank Mars til bunnen av Østersjøen.

Da var det 800 mennesker om bord. Og siden den dagen har Mars ligget på havets bunn.

Men i 2011 ble skipsvraket funnet, og i åtte år har forskere undersøkt skipet. De har fått hjelp fra profesjonelle dykkere som har filmet vraket.

Og dykkerbildene har blitt brukt til å lage en 3D-modell som du kan se i videoen:

(Video: Ingemar Lundgren / Ocean Discovery / Mars Project)

Matrester på kjøkkenet

Dykkerne har funnet både menneskeknokler, håndgranater og kanoner i skipsvraket. Ja, til og med en sølvskatt.

Du kan lese mer om det i en dansk artikkel på nettstedet videnskab.dk.

Innimellom forteller forskerne hva de har funnet siden sist.

Og nå har de funnet kjøkkenet på skipet, som kalles byssa. Der har dykkerne funnet noe de tror er en grill. Og de har funnet tallerkener, fat og gryter.

– Alt ligger hulter til bulter, og dykkerne kan bare komme inn gjennom små hull i vraket. De fant også mange dyreknokler fra måltider, men vi har fortsatt ikke funnet ut hvilke dyr beina kommer fra.

Det forteller hav-arkeolog Rolf Fabricius Warming. Han er ekspert på gamle våpen som arkeologer finner.

Fiender hektet seg fast med entrehaker

Med Warming er mest opptatt av en jernkrok som dykkerne nå har funnet.

Jernkroken kalles en entrehake, og den er like stor som et anker.

Det var vanlig at krigsskip brukte entrehaker på den tiden. De ble kastet over i fiendens skip med et langt tau. Og i enden av tauet var det en jernkjetting.

Det var fordi de som ble angrepet, ikke skulle klare å kutte over tauet.

– Vi kjenner entrehaker fra malerier og tegninger av den tidens krigsskip. De hang fra baugsprydet og var en fast del av skipenes utrustning, sier Warming.

Her er det engelske krigsskipet Great Harry som sank i 1533. Der henger entrehaken på baugspydet foran på skipet. (Illustrasjon: Wikimedia CC-PD)
Her er det engelske krigsskipet Great Harry som sank i 1533. Der henger entrehaken på baugspydet foran på skipet. (Illustrasjon: Wikimedia CC-PD)

På det svenske skipsvraket har dykkerne funnet to entrehaker.

Og de to er kanskje de eneste som er funnet i hele verden, forteller Warming til videnskab.dk.

Men forskerne tror ikke at entrehakene tilhørte Mars. For dette skipet hadde nok ikke entrehaker, tror de.

Så hvordan havnet de i skipsvraket?

I Danmark var det gigantiske svenske krigsskipet Mars kjent som Jydehaderen. Det betyr danskehateren på norsk. (Tegning av Mars: Wikimedia CC-PD)
I Danmark var det gigantiske svenske krigsskipet Mars kjent som Jydehaderen. Det betyr danskehateren på norsk. (Tegning av Mars: Wikimedia CC-PD)

Warming de andre forskerne tror at entrehakene tilhørte fienden.

De tror at danskene brukte dem til å hekte seg fast til Mars. Da kunne de seg komme seg over i det svenske skipet.

– Siden skipet sto i brann og til slutt eksploderte, har nok danskene prøvd å komme seg unna, men ikke rukket å få med seg alt utstyret, sier Warming.

Mars ble bygget på en ny måte

På den tiden var danske krigsskip bygd for å slåss i nærkamp. Derfor hadde de entrehaker.

Men Mars bygget for å slåss mot fiender som var lenger unna, med kanoner.

Faktisk var Mars et av de første krigsskipene i Nord-Europa som ble bygget for langdistansekamp.

Noen av kanonene på vraket er nesten fem meter lange. Det har videnskab.dk skrevet om tidligere. Her kan du se et bilde en av Mars sine kanoner.

En dykker undersøker en av kanonene på skipsvraket. (Foto: Kirill Egorov / Ocean Discovery / Mars Project)
En dykker undersøker en av kanonene på skipsvraket. (Foto: Kirill Egorov / Ocean Discovery / Mars Project)

Vraket skal bli på havbunnen

Nå har Mars ligget i sin våte grav i mer enn 450 år, og der skal skipet bli liggende.

3D-modellen av vraket hjelper forskerne med å undersøke det.

For det er vanskelig å få oversikt over skipet der nede i havet, selv for flinke dykkere.

Det er rett og slett for mørkt der nede på 75 meters dyp. Og vraket har for mange kriker og kroker.

Men forskerne og dykkerne skal utforske skipet mer. Forskerne som gjør det, jobber på forskningsinstituttet MARIS ved Södertörns Universitet.

Og dykkerne er fra Global Underwater Explorers, Ocean Discovery og MMT.

Les artikkelen på forskning.no her.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.