Oppdagelsen skjedde egentlig helt tilfeldig.

Forskeren Kei Jokura og samarbeidspartnerne hans hadde samlet inn en haug med små maneter og puttet dem i et saltvannsakvarium i laboratoriet sitt.

Men dagen etterpå la forskerne merke til noe rart.

En av manetene var unormalt stor. Den hadde dessuten to bakender og dobbelt opp av et spesielt indre organ.

Dette fikk forskerne til å lure: Kunne denne store maneten faktisk være satt sammen av to?

Liker ikke fremmede

Men det å slå sammen to ulike kropper, er slett ikke enkelt.

Mange skapninger – som oss mennesker – har nemlig systemer i kroppen som klarer å skille mellom seg selv og andre. Det skaper trøbbel når vi forsøker å sette dem sammen.

Hvis du for eksempel får transplantert inn en nyre fra en annen person, vil kroppen din oppdage at dette ikke er din egen kroppsdel. Immunforsvaret lager en kjempereaksjon for å kvitte seg med det fremmede organet. Derfor må de som får nye organer, ta medisiner som demper immunsystemet.

Så hva med manetene? Kunne de virkelig bare ha limt seg sammen?

Ni av ti ble hele

Jokura og samarbeidspartnerne satte opp et eksperiment for å finne ut mer.

De delte maneter i to og satte fast biter fra to ulike maneter ved siden av hverandre.

Da de undersøkte parene dagen etter, viste det seg at nesten alle hadde vokst sammen! Ni av ti par var nå blitt til hele maneter.

Beveget seg i takt

Flere forsøk gjorde forskerne enda mer imponert.

Det viste seg at utsida av manetene vokste sammen i løpet av bare en time. Så begynte musklene å røre seg. I begynnelsen var det bare tilfeldige bevegelser på hver side av maneten, uten noen felles rytme.

Men en time senere beveget musklene i hele maneten seg i takt.

Da forskerne dyttet i den ene siden av maneten, rykket hele dyret til. Dette viser at nervesystemet til begge manetene nå var koblet sammen.

­- Vi ble forbløffet, sier Jokura i en pressemelding.

Selvlysende mat

Selv fordøyelsessystemet hadde vokst sammen.

Det fant forskerne ut ved å gi den ene munnen selvlysende mat. Slik ble det mulig å se hvor maten tok veien.

Etter en stund var matbitene fordelt i tarmene til begge delene av dyret. Til slutt kom det bæsj ut av begge bakendene.

Men hvordan kan manetene få til dette?

Mye er ukjent

Det virker rett og slett som om denne typen manet mangler evnen til å kjenne forskjell på sin egen og andres kropp, skriver forskerne.

Men det er mye vi ikke vet.

For eksempel kan forskerne ikke svare på hvordan nervene til manetene kan koble seg sammen. Eller om manetene bruker evnen til å slå seg sammen for å overleve etter skader.