Tentaklene til en brennmanet kan bli 40 meter lange.
Tentaklene til en brennmanet kan bli 40 meter lange.

Brennmaneten jakter som en edderkopp

Noe av det beste med sommeren er å bade i havet, synes mange. Helt til brennmaneten kommer, helt uten hjerte og hjerne.

Publisert

Brenner du deg på en brennmanet er det svært ubehagelig. Men vil du forsøke å se lyst på det, kan du i alle fall skryte av at du har møtt et vesen som har eksistert her i mer enn 500 millioner år.

– De oppsto før fiskene, til og med før dinosaurene. Maneter er blant de eldste flercellede organismene vi har på jorden.

Det sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet i en artikkel på forskning.no.

Ligner en edderkopp

Hun forteller at manetene mangler både hjerne og hjerte. Likevel er de i stand til å spise store fisker.

– De kan kjenne lukt og bevegelser i vannet, men de fleste manetene jakter ikke på byttet sitt, sier Falkenhaug.

Måten de jakter på ligner faktisk litt på edderkoppen, som spinner et nett for å fange maten sin.

Manetene sprer tentaklene sine og venter på at dyr skal bli fanget.

Større enn en blåhval

Tentaklene kan bli hele 40 meter lange. Det gjør at brennmaneten til og med kan bli lenger enn en blåhval.

Har du møtt på en brennmanet, vet du at det svir.

Tentaklene bruker en gift som heter nesleceller. Når de brenner, åpner cellene seg og skyter ut bitte små piler med gift. Slik bedøver den dyret den vil spise.

Mellom tentaklene har den en munn som den spiser med, forteller havforskeren.

Den jakter ikke på oss

Når vi er så uheldige å møte på en brennmanet i Norge, er det altså ikke fordi den ligger der og venter på oss. Den bryr seg lite om oss mennesker. Men den greier ikke å bestemme hvem den skal brenne.

Den har nemlig ikke hjerne.

Mens den norske brennmaneten ikke kan følge etter oss kan den farligste maneten av dem alle, kubemaneten, det. Den holder til i varmere vann i Asia og Australia. Noen av dem er så giftige at de kan drepe et voksent menneske bare på noen få minutter.

Trenger vi den?

Hva skal vi egentlig med brennmaneten? Det kan det være lett å tenke når den ødelegger badeturen vår.

Tone Falkenhaug mener at også den har sin plass i naturen. Den både spiser og blir spist, forteller hun i en annen artikkel på forskning.no.

Maneten er mat for flere fisker. Også havskilpadden tar seg gjerne et jafs av den.

Fiskelarver kan gjemme seg mellom tentaklene og blir ikke brent.