Forskerne skjønte ikke hva dette dyret var. Det lever dypt nede i havet
Det har triks for å fange mat - og for å unngå å bli spist selv.
Publisert
Hale med finger-lignende utstikkere. Geleaktig kropp. En gedigen hette.
Først skjønte ikke forskerne hva slags dyr dette var. De oppdaget skapningen da de kjørte en fjernstyrt ubåt langt ned i havet.
Ikke rart forskere kaller denne sjøsneglen for et mysterie-dyr.
Tusenvis av meter under overflaten
Det viste seg å være en slags sjøsnegle.
Og den har plass å boltre seg på, denne nye sjøsneglen. Den er nylig oppdaget og vitenskapelig beskrevet av to amerikanske forskere.
Sjøsneglen lever på en dybde mellom 1.000 og 4.000 meter. Det er så dypt at sollyset ikke kommer til.
Her er det åpent vann i alle retninger.
Svømmende snegle
Denne sjøsneglen lever altså ikke på bunnen.
Derfor skiller den seg fra de fleste andre sjøsnegler. De fleste lever ganske nær overflaten. Noen lever også på den flere tusen meter dype havbunnen.
Forskerne bak studien her mener de har funnet den aller første av sitt slag. Den bare svømmer rundt.
Det er mørkt og heller ikke veldig mye spennende mat der de lever.
Så sjøsneglen har noen triks.
Lukker sekken
Sneglen har en slags diger sekk som en del av kroppen.
Den fungerer som en felle. Når den har fanget noen små dyr å spise, lukker den sekken.
Litt som en fluefanger-plante.
Ikke nok med det. Denne sjøsneglen er selvlysende. Det gjør at den kan forvirre sultne dyr som vil spise den.
Forskerne så nemlig at den lot en liten bit av halen falle av. Denne biten lyste også. Forskerne tror det forvirrer sultne rovdyr som har lyst til å spise den.
Lysende dyr
Flere dyr fanger mat på litt samme måte som denne sjøsneglen, ifølge forskerne selv.
Det er også flere dyr som lyser nede på havets dyp. Det er smart når man skal finne noe å spise.
Men det er selvfølgelig farlig for dem som blir spist. Noen dyr har derfor blitt veldig gode til å gjemme seg.
For eksempel dragefisken, som lever dypt nede i havet. Den er så sort at lys ikke klarer å lyse den opp. Det gjør at den er godt beskyttet mot selvlysende fisk. Forskning.no skrev om den i 2020.
