Forskere fra Columbia University i USA syns denne reka er veldig interessant.

Noen dyr er sosiale. Det betyr ofte at de lever i flokk, eller tett på andre av sin egen art. Andre arter er stikk motsatt.

De lever helst for seg selv, så langt unna andre som mulig. Kanskje møter de bare andre av samme art når de skal pare seg.

Utstyrt med knipse-klo

En type reker som kalles pistolreker er et litt spesielt eksempel. Pistolreker er ikke én art, men en familie av arter som ligner på hverandre. Noen kaller dem også for knipsereker.

Disse rekene lever i havet, og er omtrent på størrelse med et riskorn.

På grunn av størrelsen og utseendet gjør den ikke så mye ut av seg, men den lager mye lyd! Så mye lyd at den kan drepe småfisk når den knipser.

Det gjør den med en spesiell klo som er bygget for å lage lyd. Den er fin å ha når man skal kommunisere med andre reker og når de skal jakte på små sjødyr.

Det er en ting til med disse rekene. Det har gjort forskere ekstra interessert i denne skapningen i mange år.

Havets maur?

De er nemlig sosiale på en helt spesiell måte. De har mye til felles med maur og bier. Nettopp derfor er pistolrekene helt unike i havet.

Maur og bier lever i kolonier, eller store flokker. Hver koloni har en dronning. Og bare dronningen i kolonien er fruktbar, slik at hun kan få barn. Og så hjelper resten av flokken til med å passe på eggene og mate larvene.

Det gjør de fram til larvene er store nok til å klare seg selv. Det krever mye arbeid å finne mat til flere hundre larver.

En slik koloni er på en måte som en enorm familie som bor under samme tak. Der har de et strengt system. Og systemet fungerer godt. Dronningen er alles mor.

Og det samme systemet mener forskerne at noen pistolreker har.

Å bo så mange sammen er greit når det ikke finnes så mange steder å bo. Noen forskere tror at det er grunnen til at mange pistolreker lever på samme måte som maur.

De bor i svamper, som vokser i sjøen. Og hvis det bare skulle bodd noen få reker sammen, hadde det enkelt og greit ikke vært plass til alle.

Genene hos sosiale reker tok mer plass

Og nå skal vi over på noe litt vanskelig. Noe forskerne syns var veldig spennende. Det var noe spesielt med genomene til reke-artene som var sosiale. De var større!

Du vet kanskje ikke hva genomer er.

Men du er bygget opp av flere milliarder celler. Det er den minste formen for liv - og byggeklossen i alt som lever.

Cellene har en kjerne. Og inne i kjernen ligger genene. Gener er oppskriften på at du er deg. Og at jeg er meg.

Alle levende vesener og planter har et helt unikt sett med gener. Bortsett fra hos eneggede tvillinger - de har gener som er helt like. Derfor ser de også veldig like ut.

Et genom inneholder hele oppskriften. En slags kode, satt sammen av ulike stoffer og formet som en krøllet stige. Det er der hele denne stigen av koder ligger samlet.

Større genomer - men fortsatt veldig små

Og disse genomene viste seg å variere veldig i størrelse mellom de ulike rekeartene. Og som forskere flest lurte de på: hvorfor er det sånn?

Det kunne se ut til at de mest sosiale artene, altså de som levde i koloni, også hadde større genomer. Så mye som fire eller fem ganger så store som et menneske sine.

Men de er uansett ikke synlige med det blotte øyet. De er fortsatt veldig, veldig små. Så små at en voksen person har omtrent tre milliarder av dem. For å kunne se eller studere genomer trenger man helt spesielle mikroskoper.

Det var ikke bare størrelsen på disse genomene forskerne syns var interessant. Det var også hvordan genene inne i genomene oppførte seg.

Hoppende gener

Genene var såkalte «hoppende gener».

De hopper ikke opp og ned hele tiden. Men ulike gener flytter seg til et annet sted i genomet. Sagt på en annen måte, trinnene i stigen bytter plass. Rekkefølgen på koden endres. Og da blir oppskriften på det levende vesenet litt annerledes.

Forskere tror genene endrer seg når miljøet endrer seg. Og når genene forandres, forandres også eieren av genene.

Så, kan rekas gener rett og slett ha endret seg fordi den måtte bli sosial? Og så har de nye genene hjulpet den med å bli skikkelig god på å leve i koloni?

Det trengs mer forskning for å finne et sikkert svar på det. Men at genomene hos mindre sosiale reker var mindre, kan tyde på det.