Hullet stuper mange tusen meter nedover i havbunnen. Til høyre stikker et fjell mer enn 4.000 meter høyere opp. Fargene viser dybde og høyde.

Norges dypeste punkt er dette hullet mer enn 5.500 meter under havoverflaten

Molloydypet ligger vest for Svalbard.

Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen 2.469 meter over havet.

Norges dypeste punkt er Molloydypet 5.569 meter under havet.

Et gigantisk hull

På bildet øverst i saken ser du at det stikker et bitte lite fjell opp fra dypet.

Det er fjellet Stetind i Nordland, Norges nasjonalfjell.

Forskerne har på bildet sitt lagt Stetind nedi Molloydypet. Det er for at du skal forstå hvor enormt digert dette havdypet er.

Forskerne vet nå at det er veldig bratt fra toppen av fjellet og ned i dypet ved siden av. Fjelltoppen og det aller dypeste punktet ligger ikke mange kilometer fra hverandre.

En kjempelang fjellkjede

Molloydypet ligger langs Atlanterhavsryggen.

Det er en undersjøisk og vulkansk fjellkjede i midten av Atlanterhavet.

Atlanterhavsryggen strekker seg nesten hele veien fra Arktis i nord og ned til Antarktis i sør. Altså fra øverst til nederst på jordkloden.

Island ligger oppå Atlanterhavsryggen.

Sånn ble hullet til

Atlanterhavsryggen gjør en sving der hvor Molloydypet ligger.

Slike svinger i undersjøiske fjellkjeder kan skape store bevegelser i havbunnen.

Sånne bevegelser kan ha lagd Molloydypet, kanskje for 30 millioner år siden.

Her ser du ned i Molloydypet – rett ovenfra. Fargene på bildet angir dybde og høyde. Streken på bildet er 5 kilometer lang. Finnes det unike former for liv her nede i dypet?

Unike livsformer nede i dypet?

På helt ekstreme steder må dyr og andre levende organismer ha helt ekstreme egenskaper for å overleve.

Sånn er det i bunnen av Molloydypet.

Organismer med ekstreme egenskaper kan hjelpe oss mennesker. For eksempel med å helbrede kreft eller lage sminke.

Sommeren 2020 dro derfor norske forskere på ekspedisjon for å lete etter de ekstreme livsformene nede i Molloydypet. Forskerne var blant annet på jakt etter et bitte lite dyr med det latinske navnet Thiuaria breitfussi.

Dyret har i seg et stoff som kan drepe kreftsykdom i brystene hos kvinner.

Her er dyrene forskerne fant på bunnen av Molloydypet.

Opp fra dypet

Forskerne reiste med det norske forskningsskipet «Kronprins Haakon».

Med dette skipet kan de hente opp prøver fra veldig store havdyp.

Fra bunnen av Molloydypet fikk mannskapet på forskningsskipet opp svampdyr, små krepsdyr, mark og dyret sjøpølse. De fant også sopper og bakterier.

Det tok hele tre timer fra «grabben» ble senket de 5.500 meterne ned i havet, til mannskapet på forskningsskipet hadde den oppe igjen på dekket. Matrosen Jan Erik Hansen fikk et litt spesielt møte med gjørma nede fra havdypet. Det gikk bra. Og alle på dekk fikk seg en god latter.

Kartlegger Norges havbunn

Nye instrumenter gjør at forskerne nå kan kartlegge havdypet slik du ser på bildene øverst fra Molloydypet.

Forskere har de siste årene kartlagt mye mer av havbunnen i Norges havområder. Forskningsprosjektet deres kalles Mareano.

Havområdet er mer enn tre ganger så stort som Norges totale landareal.

Kartene som Mareano-forskerne lager kan du se her. De grå områdene på kartet er så langt undersøkt og kartlagt.

Klikker du på de ulike boksene til venstre ved siden av kartet, så kan du finne ut mer om hva som finnes på bunnen i havet. Du kan også se hvor ulike fisker, seler og hvaler er ute i havet. Husk at du også kan zoome inn i kartet.

Kilder:

Mareano-artikkel: «Slik skal vi utforske dyphavet», 2021

Mareano-artikkel: «Kartlegger Norges dypeste havbasseng», 2019

Havforskningsinstituttet: «Dro til Norges dypeste sted på jakt etter nye medisiner», september 2020

Powered by Labrador CMS