Nobelprisen er det gjeveste en forsker kan få.

Prisvinnerne får en gullmedalje, et diplom og 10 millioner kroner, men også masse ære og berømmelse.

Det var svensken Alfred Nobel som startet prisene. Han hadde blitt rik av å handle med dynamitt og krutt. Da han ble gammel, fant han ut at han ikke ville bli husket som en dødens handelsmann. Han ville at rikdommen hans skulle brukes til å fremme fred og framskritt for menneskeheten. Og dermed ble Nobelprisene delt ut for første gang i 1901.

Det er fem Nobelpriser. De går til de beste i fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fredsarbeid.

Best i kjemi og batterier

Årets Nobelpris i kjemi gikk til amerikanske John B. Goodenough, britiske M. Stanley Whittingham og japanske Akira Yoshino. De fikk prisen for arbeidet de har gjort på batterier.

De har nemlig på hver sin måte utviklet litium-ionbatterier. Det er batteriene som vi i dag bruker i alt fra mobiltelefonen til elbiler.

Det var Whittingham som startet. For førti år siden lagde han en helt ny type batteri. Til det brukte han et stoff som ikke hadde vært brukt i batterier før. Det var litium, et eldgammelt grunnstoff.

Ti år etterpå fortsatte Goodenough å jobbe med slike lithium-ionbatterier. Han gjorde batteriet bedre og ga det mer strøm.

Men batteriet var ikke ferdig.

Trygge og mindre batterier

De to hadde brukt det som kalles metallisk litium, et stoff som lett kan eksplodere. Og det er her Yoshino kommer inn i bildet. Han gjorde batteriene trygge og mulige for folk flest å ta i bruk.

I 1991 kom de første litium-ionbatteriene i butikkene. Og nå er de blitt en helt nødvendig del av hverdagen vår.

De blir stadig mindre med mer strøm, fordi andre forskere og teknikere jobber videre med å gjøre dem bedre. Nå kan vi lade dem opp hundrevis av ganger, uten at de eksploderer.

Men det var de tre prisvinnerne som gjorde grunnarbeidet. Det har ikke kommet ny teknologi som erstatter batteriene.

Prisen i fysikk

Nobelprisen i fysikk ble i år gitt til de tre forskerne James Peebles, Michel Mayor og Didier Queloz.

James Peebles er fra Canada. Han fikk prisen fordi han har brukt matematikk og målinger til gi oss kunnskap om stråling i verdensrommet.

Den norske forskeren Bjørn Samset sa til forskning.no at Peebles sin forskning er av den flotte, dype typen som virkelig åpner øynene våre om hvordan universet fungerer.

Michel Mayor og Didier Queloz er fra Sveits. De fikk Nobelprisen fordi de oppdaget en planet som går i bane rundt en sol-lignende stjerne utenfor vårt solsystem.

Nobelprisen i medisin

Også Nobelprisen i medisin var det tre forskere som delte i år: amerikanerne William G. Kaelin og Gregg L. Semenza og briten Peter J. Ratcliffe.

De har jobbet sammen for å finne ut hvordan cellene i kroppen vår vet når de har mye oksygen eller ikke.

Når kroppen får for lite oksygen, kan vi bli syke. Men da setter kroppen i gang med å produsere et hormon, som lager flere røde blodceller. Disse cellene forsyner kroppen med mer oksygen.

Årets vinnere fant ut hvorfor kroppen skjønner at den skal sette i gang med å lage hormonet.

Tre kvinner på 118 år

Det er altså ni forskere som deler de tre prisene i år.

Alle er menn. Slik er det nesten hvert år.

Selv om det er mange kvinner som forsker i fysikk, kjemi og medisin, er det allikevel sjelden de får denne gjeveste prisen. Det synes mange er urettferdig.

Og hva med prisen i litteratur og fredsprisen? De går ikke til forskere, så de må du lese om i en annen avis enn UNG. forskning.no.