«Er du helt hemma, eller?»

Barn og ungdommer kan si sånne ting til hverandre uten at de mener det så alvorlig. Noen gjør det bare for å tøffe seg.

Men for dem som er funksjonshemmet, er det at andre bruker ord som «døvt», «mongo» eller «hemma» veldig sårende.

Å være funksjonshemmet betyr jo at du er døv eller sitter i rullestol, for eksempel.

Det er derfor vondt at noen bruker ord som beskriver det du faktisk er, som et stygt ord.

Én av tre opplever dette

Selv om det ikke er ment for å være slem, kan det føre til at de får veldig fæle opplevelser.

Det viser en undersøkelse forskere har gjort blant nesten 1000 personer med funksjonshemninger i Norge.

Minst én av tre av de spurte svarte at de hadde fått veldig stygge kommentarer i løpet av det siste året.

Enkelte sier at de har opplevd dette mange ganger.

Mange gruer seg til å ta bussen, gå i butikken eller bare gå en tur i nabolaget fordi de vet at noen kan si sånne stygge ting til dem.

Ikke lett å forske på

Det er ikke så lett å forske på sånne ting, sier forskeren Terje Olsen.

Han holdt et foredrag i da forskningsstiftelse Fafo markerte FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, den 3. desember.

Når han og andre forskere har spurt folk med funksjonshemninger om dette, er det mange som ikke orker å snakke om det.

De synes det er så vondt å tenke på det at de prøver å glemme det.

Hat er et sterkt ord

Ordet hat er et veldig sterkt ord.

Hvordan kan vi skille mellom det som bare dum kommentar og det som er hatprat?

Forskerne tok tak i noen ting som hadde blitt sagt og skrevet om funksjonshemmede som er skikkelige stygge.

For eksempel: «Det er ubehagelig å se på deg» eller «Du burde ikke blitt født».

Så spurte de funksjonshemmede i Norge om de hadde opplevd at noen hadde sagt eller skrevet noe såpass stygt til dem.

Da viste det seg altså at én av tre hadde opplevd det.

Unge opplever mest

Det er de yngste som opplever dette oftest, viser undersøkelsen.

Og de som har synlige funksjonsnedsettelser, for eksempel sitter i rullestol, opplever det mer enn andre.

Det er i butikken, i parken og på buss og trikk at de fleste får sånne kommentarer.

Voksne er ikke noe bedre

Rundt halvparten hadde fått kommentarer fra noen som de kjente fra før.

Ungdom hører det fra andre ungdommer.

Men voksne er ikke noe bedre.

Voksne funksjonshemmede får oftest stygge kommentarer fra andre voksne.

Baksnakking, herming og dytting

Unge funksjonshemmede er en organisasjon for ungdom med funksjonshemning eller sykdommer. De har har også gjort en undersøkelse om hatprat. Der har de bare spurt ungdommer om disse tingene.

Denne undersøkelsen viser også at det er veldig vanlig å bli baksnakket, ledd av eller hermet etter.

En av tre har også opplevd å bli slått, dyttet eller holdt fast.

Når de unge funksjonshemmede forteller om dette på skolen er det veldig ofte at de ikke blir hørt eller tatt på alvor.

Mange voksne sier at det bare er tull og ikke vondt ment.

Føler seg ensomme og utrygge

Men sånne kommentarer er veldig sårende selv om det ikke er meningen at det skal være det, mener Maren Hagen Fuglesang i organisasjonen Unge funksjonshemmede.

Dette kan være med på å gjøre det «lovlig» å snakke sånn, og det kan igjen gjøre at det blir mer hatprat mot denne gruppen.

Det er veldig alvorlig.

For begge disse undersøkelsene viser at mange som opplever dette får det skikkelig dårlig. De føler seg ofte ensomme og blir utrygge når de er ute blant andre.