Granmeisen kan faktisk skru ned kroppstemperaturen på natta, sånn at den ikke trenger å bruke så mye energi på å holde seg varm.
Granmeisen kan faktisk skru ned kroppstemperaturen på natta, sånn at den ikke trenger å bruke så mye energi på å holde seg varm.

Vinteren er tøff for de aller minste

Mens vi pakker oss inn i boblejakke, lue og skjerf og krype inn på varme steder, er ikke småfuglene like heldige. De kjemper for å overleve vinteren.

Vi mennesker passer stort sett på at de som er yngst skal være trygge, varme og har nok mat.

Sånn er det ikke i fugleverdenen. Der er det de gamle fuglene som har størst sjanse for å klare seg gjennom den lange og tøffe vinteren.

Fuglene er konkurrenter. Og i konkurransen om å få nok mat og lune og gode overnattingssteder må de yngste kjempe hardest.

De eldste klarer seg likevel best.

Må ha energi til natten

På denne tiden av året er dagene korte og nettene lange og kalde.

Det gjør at fuglene våre må bruke hvert minutt av den lyse dagen til å finne mat.

I løpet av de få timene det er dagslys her i nord må de finne nok mat til å klare seg gjennom dagen. Samtidig må de legge på seg så mye fett at kroppen deres får energi nok til å holde varmen gjennom den lange kvelden og natta.

I tillegg må de hele tiden passe seg for å ikke selv bli mat for sultne fiender.

De eldste bestemmer

Fuglene i et såkalt hierarki. Det betyr at det er noen som bestemmer over andre.

Unge fugler kommer nederst i dette hierarkiet.

Når det er kaldt og mye snø, vil alle fuglene helst sitte tett sammen nederst i treet. De eldste fuglene jager de yngste bort fra de beste plassene. De må ta til takke med de plassene der det er mest vind og minst behagelig.

Dessuten bestemmer de eldste at de yngste må holde utkikk etter fiender.

Stressende liv

Det stressende livet gjør at de minste fuglene får mindre tid til å lete etter mat.

En ung granmeis bruker bare rundt 60 prosent av tida på dette, mens de eldste kan bruke 85 prosent av dagen på å lete mat. Det betyr at de eldste får mer fett – noe som gjør det enklere for dem å overleve natta.

Men selv om fuglene er konkurrenter, er det en fordel å leve i flokk.

Hvis flokken er stor er det mange flere fugler som kan hjelpe hverandre med å holde utkikk etter fiender, som for eksempel ugla eller hauken.

Kan skru ned temperaturen

Noen småfugler, som meiser, kan senke kroppstemperaturen om natta.

Det gjør at den sparer energien de bruker for å holde seg varm. Den normale temperaturen deres er 41 grader. Om natta kan de redusere den til 31 grader. Energisparingen kan gjøre at de overlever når deter kaldt.

Andre fugler, som kjøttmeisen, kan ikke senke kroppstemperaturen. Derfor må den ha tak i mye mer mat i løpet av dagen.

Mange dør

Til tross for all jobbingen er det dessverre mange småfugler som ikke klarer seg gjennom vinteren. Bare rundt 40 prosent av de unge granmeisene kan regne med å oppleve våren, mens 75 prosent av de eldste gjør det.

Men vi mennesker kan hjelpe dem med å gi dem mat.

Naturvernforbundet gir tips om hvordan vi kan hjelpe fuglene gjennom vinteren. Disse kan du lese om her.

Kilder:

Forskeren forteller: Slik overlever småfuglene vinteren, artikkel på forskning.no, 2015

Forskeren forteller: Norsk vinternatt er ikke for pyser, artikkel på forskning.no i 2015

Slik overlever småfugl den norske vinteren, artikkel på NRK, 2015

Powered by Labrador CMS