Andemor med elleve søte andunger gakket hver dag opp til hytta for å få brødsmuler. En dag kom en av ungene byksende langt etter de andre. Den hoppet klønete på ett ben og klarte ikke å bruke det andre.

Når de andre andungene pilte raskt tilbake til tjernet, tok det lang tid for den skadde ungen. Andemor ventet tålmodig, men hjalp ikke til.

Diskusjonen gikk høyt blant oss mennesker på terrassen. Skulle vi hjelpe? Ta andungen opp i en balje vann? Mate den? Ta den med til veterinær? Ville den få det bedre hos oss enn i andeflokken? Eller var det best å la ungen være i fred?

Redde, drepe eller gjøre ingenting?

– Dette er en stor diskusjon. Om vi skal gjøre en innsats for enkeltdyr eller om vi skal jobbe for å redde dyreartene, sier Svein Dale. Han er professor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Selv slipper han å ta stilling til problemet. Han forsker på ville fugler ute i naturen.

– Det er sjelden jeg finner en skadet fugl ute i naturen. Om en fugl ikke kan bevege seg, blir den kjapt tatt av rovdyr, sier Dale til ung.forskning.no.

Det er vanligere å finne forlatte fugleunger og skadede fugler i hager og rundt i byen. Hva gjør vi?

– Vi bør la dem være i fred. Folk flest har ikke kunnskap nok til å skjønne om fugleunger trenger hjelp, sier Dale.

Han gjør unntak for noen skadede fugler.

– Om det er en veldig sjelden fugleart, kan vi gjøre mer for å redde individer. Mer vanlige fugler er det mest fornuftig å avlive, sier Dale.

– Vår skyld, vårt ansvar

Naturvernorganisasjonen Birdlife Norge jobber for å ta vare på fuglene våre. Håkan Billing er leder for avdelingen i Oslo og Akershus. Han mener at det ikke finnes noe fasitsvar for hva vi skal gjøre når vi finner skadede fugler.

– Det avhenger av hvilke skader fuglen har. Har den blitt skadet i trafikken, flydd på et vindu eller fått en fiskekrok i seg, så er det vi mennesker som er skyld i skaden. Da er det vårt ansvar, og vi bør hjelpe fuglen, sier Billing til ung.forskning.no.

Han oppfordrer oss til å ta med skadet fugl til veterinær. Om vi prøver å hjelpe selv, uten kunnskaper om skader eller fugleadferd, så kan vi forverre og forlenge lidelsen.

– Er fuglen derimot blitt syk eller skadet på naturlig måte, bør vi ikke blande oss inn i naturens gang, selv om det er brutalt, sier Billing.

–Det er ikke lett å vurdere om en skadet fugl trenger hjelp. Mange skader vil lege seg selv.

Finner vi en fugleunge, er han helt tydelig:

– Du skal aldri ta med deg en fugleunge. Det er veldig viktig. Du får ikke gjort noe med dem uansett. Det blir som å kidnappe fugleunger fra foreldrene deres, sier Billing.

– Fugleunger dør av feil mat

– Jeg blir nedringt om fugleunger, forteller Pelle Wickstrøm. Han er leder for den frivillige organisasjonen Fuglehjelpen.

– Det er viktig at folk lærer at fugleunger ikke er forlatt, selv om foreldrene ikke er i nærheten.

La dem være i fred, oppfordrer Wickstrøm. Hvis du tar fugleungen med hjem, kan du gi den feil mat for ofte eller for sjelden.

- Gir du brød til en fugleart, så dør den fordi den bare spiser fisk. Men gir du fisk til en annen fugl, så dør den. Alle tror at fugleunger spiser meitemark, men noen dør av det også, sier Wickstrøm til ung.forskning.no.

Nå om dagen ringer folk om måkeunger. Dem er det mange av i byene.

Det tar flere uker fra en måkeunge forlater redet til den kan fly. Derfor er det mange måkeunger på bakken i byene om sommeren. Fuglehjelpen telte opp i Oslo. På en dag fant de 18 måkeunger på Karl Johan og nesten 100 rundt Rådhuset.

– Folk blir engstelige om de ser en måkeunge to dager på rad, da tror de at noe er galt, sier Wickstrøm.

– Men foreldrene er antagelig ute og fisker eller finner annen mat.

– Vi må tåle naturens gang

Fugleungene vi finner, kan se skadet ut selv om de ikke er det, ifølge Fuglehjelpen. De får mange telefoner fra folk som tror de har funnet skadede unger.

– Men som regel har ungen bare ikke utviklet ben og vinger ferdig enda. Måkeungene støtter seg på en vinge, akkurat som gamle folk bruker stokk, sier Wickstrøm.

Og har de en skade, gror de godt.

– Vi må tåle naturen gang, sier Wickstrøm.

Plikt til å hjelpe

I loven om dyrevelferd står det at om vi treffer på et sykt eller skadet dyr, så har vi plikt til å hjelpe det. Vi må selv vurdere om vi skal ta livet av det eller ta det med til veterinær.

Mattilsynet skriver at vi som regel hjelper syke og skadede fugler med å avlive dem. Om vi ikke klarer å gjøre det selv, skal vi ringe politiet eller ta det med til veterinær.

– Er fugleungen skadet, vil den trolig bli avlivet, fordi det er vanskelig å rehabilitere villfugl, skriver Mari Skare Furuseth i en e-post til ung.forskning.no. Hun er dyrepleier på Dyresykehuset på NMBU.

– Er den ikke skadet, bør den settes tilbake der den ble funnet så fremt foreldrene er observert i nærheten. Har den kun mindre skader, vil vi forsøke å kontakte frivillige organisasjoner, som for eksempel Fugleadvokatene eller Fuglehjelpen, skriver hun videre.

Furuseth anbefaler at vi tar med skadede fugleunger til nærmeste åpne veterinær. De har plikt til å utføre nødhjelp eller avlive uten at du må betale for det.

Andungen på ett ben

Så hvordan gikk det med andungen på ett ben på hytta vår?

Vi dro hjem uten å hjelpe og uten å vite om det var riktig.

To uker etter var vi tilbake. Andeflokken kom også for mer brød.

Og midt i flokken haltet en av dem, raskere og sterkere enn før. Nå kunne den trå på benet, selv om det fortsatt var skadet.

Vi lot den være i fred.

I videoen under kan du se den halte andungen et par uker etter at vi så skaden første gang. Nå kan den gå på benet og beveger seg nesten like raskt som de andre.