Når er det egentlig på tide å forlate redet? Foreldre og fugleunger er ikke enige.
Når er det egentlig på tide å forlate redet? Foreldre og fugleunger er ikke enige.

Fugleunger må forlate redet før de er klare

Fugleforeldrene sender ungene ut på egen hånd før de selv føler seg store nok.

Blant store dyre finnes det mange eksempler på mødre som beskytter barna sine så lenge de kan.

Elefantunger kan for eksempel bli i flokken sammen med moren hele livet. Og apene må bli hjemme helt til mødrene får nye unger at de kan lære hvordan de selv skal oppdra en unge.

Nå har amerikanske forskere sett nærmere på sangfugler, som finker og buskspurv.

Det viser seg at her må ungene forlate redet mye tidligere – ofte før de selv føler seg store nok.

Hvorfor må de det? Vil ikke fugleforeldre beskytte barna sine så lenge som mulig?

På tide å flytte ut

– Å bo i reiret er trygt og godt for fugleungene, men før eller siden må de ut å lære seg livet utenfor, sier Glenn-Peter Sætre, professor i etnologi ved Universitetet i Oslo.

Foreldrene passer fortsatt på fugleungene en god stund etter at de har fløyet ut. Men gradvis må de klare seg mer og mer på egen hånd. Det betyr at de må finne mat og unngå farer.

– Det er ikke alltid at foreldrene og ungene er helt enige i når den nye og spennende, men litt skumle fasen skal starte. Ungene vil gjerne bli trygt i reiret en stund til etter at foreldrene synes det er på tide at de forlater det, sier Sætre.

Det er nemlig ganske slitsomt for foreldrene å ha ungene i reiret. De må sørge for all maten, holde det rent og fjerne bæsjen fra ungene.

Tenker på nye søsken

– Foreldrene tenker også på neste kull, forteller Sætre.

De vil ikke slite seg helt ut med det første kullet, men ha overskudd til å oppdra andre unger også.

– Det kan bli litt krangling mellom foreldrene og ungene rundt den tiden ungene forlater reiret siden de ikke er helt enige om tidspunktet, sier Sætre.

For fuglene er det viktig å få så mange unger som mulig. Derfor må «tenåringene» ut av huset før et nytt kull kommer til verden.

Oppdragelse som følger generasjoner

Blir de små fuglene sure på foreldrene for at de ble kastet ut av hjemmene sine så tidlig?

Forskerne tror ikke det.

Faktisk tror de at dette heller er en fordel for småfuglene i det lange løp, når de selv skal bygge rede og få egne unger.

Fuglenes ungdomsår

– Hvorfor er det så stor forskjell på oppdragelsen hos fugler og mennesker?

– Det er nok ikke alltid at foreldre og barn er helt enige om dette i vår art heller, sier Sætre.

– Noen barn synes det er skummelt med forandringer, som å begynne på skolen for eksempel.

En forskjell på oss og fugler er at det ikke er så vanlig hos oss å få nye unger etter at barna har blitt voksne og flyttet ut.

– Kanskje derfor er det ikke like mye krangling hos oss om når vi skal flytte ut og starte voksenlivet, sier Sætre.

– Ofte er det litt trist for foreldrene når barna flytter ut, så det kan nesten være motsatt - at foreldrene vil ha barna hjemme litt lengre enn de selv vil. Men dette varierer nok en del mellom ulike familier, avslutter Sætre.

Kilder:

Vitenskapelig artikkel på engelsk i tidsskriftet PNAS.

Forskning.no-artikkelen Kan dyremødre gjenkjenne ungene sine?

Powered by Labrador CMS