I november i år dukket en rufsete kjempehavørn opp på østkysten av Canada.

Den hadde flydd seg vill, og havnet omtrent 7.500 kilometer bort fra sitt naturlige område. Vanligvis lever den i Kina, Japan eller østkysten av Russland.

Fugletittere strømmet til fra alle kanter for å se den sjeldne gjesten.

Det er vanlig at noen fugler forflytter seg over veldig lange avstander. Det er typisk for de fuglene som vi kaller trekkfugler, forklarer John Atle Kålås.

Han er fugleforsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Mistet retningen

– Men akkurat denne ørnen har kommet ut av kurs, og har ikke funnet noen venn av sin egen art å slå seg sammen med, forklarer fugleforskeren.

Han tror ikke kjempehavørnen noen gang kommer til å finne veien hjem igjen, for den har hav på omtrent alle kanter.

Da er det noe helt annet med mange av de fuglene som er trekkfugler.

Utrolig lange reiser

Mange av våre trekkfugler flyr «bare» til Spania eller Kanariøyene hvor de liker å være om vinteren. Akkurat som mange norske besteforeldre.

Og om våren kommer de tilbake til Norge.

– Mange fuglearter kommer helst tilbake til dit de ble født og vokste opp, sier Kålås.

Men noen trekkfugler flyr veldig langt, to ganger i året.

– Det er mange nesten utrolige eksempler på slike lange reiser, sier fugleforskeren John Atle Kålås.

Flyr over åpent hav uten å mellomlande

Terner fra Norge flyr helt ned mot Sydpolen om høsten og blir der over vinteren. Det er nesten fra den ene polen til den andre.

Lappspover kan fly helt Alaska og helt til New Zealand, utenfor Australia. Det er en strekning på over 15.000 kilometer.

Dette er en vadefugl på 33 til 41 cm, som også finnes i Nord-Skandinavia.

Rekorden ble registrert i fjor, skriver CTV News.

Da flyr de over åpent hav – uten å mellomlande en eneste gang for å ta en pause.

Det er over åtte langer så langt som Norge på langs fra Nordkapp til Lindesnes.

Fra Skandinavia til Sahara uten hvile

Dobbeltbekkasinen som hekker i våre fjellområder, drar til land sør for Sahara-ørkenen, uten mellomlandinger.

– På forhånd dobler den nesten vekten sin, for å bunkre opp, sier Kålås.

Den veier 150 gram og legger på seg til 250 gram. Og spiser ingenting mens flyturen varer.

Noen arter, som den kjempehavørnen vi fortalte om, dukker plutselig opp langt borte fra der de vanligvis holder til.

Det er ikke helt uvanlig at noen kommer ut av kurs, sier fugleforskeren.

Det kan skje både med små og store fugler.

Fugler fra Sibir havner på Utsira

Disse fuglene har ikke funnet riktig retning når de skal forflytte seg til sine vinterområder, forklarer fugleforskeren.

De flyr seg bort, som vi mennesker kan gå oss bort.

Så da havner de langt utenfor det området hvor de vanligvis er.

I Norge er det oftest på øyer langs norskekysten at fugletittere oppdager sånne fugler som er havnet på villspor.

Mange fugletittere dra til den lille øya Utsira for å se etter slike arter. Utsira er en øy utenfor Karmøy i Rogaland.

Mange fugler ute av kurs på Utsira

Fugletittere har sett 25 fuglearter for første gang i Norge på Utsira.

Noen fugler kommer helt fra Sibir i Russland i september. De heter gulbrynsanger, tartarpiplerke og dvergfluesnapper.

– Disse fuglene skulle egentlig ha dratt til Midt-Østen, Korea eller India, sier Kålås. Men de har kommet altfor langt vest.

Andre sjeldne gjester kommer i mai eller juni. Det er rødstrupesanger, pirol og dverglerke.

– De skulle egentlig til Sør-Europa, så de har flydd altfor langt, sier Kålås.

Også på øya Sula utenfor Frøya i Trøndelag ser fugletittere mange fugler som er kommet ute av kurs.

Her kan du lese mer om fugletitting i Utsira kommune.